Ut paa tur Weblog

13.05.08

Hva er den optimale starten på dagen? Det er ikke godt å si, siden det er veldig individuelt.. Men for min del tror jeg å ligge i en hengekøye mens solen står opp over havet og farger himmelen ganske så nært opptil det optimale. Det er utrolig hvordan tiden går når man bare ligger i skyggen å leser en god bok, så det ble gjort lite annet “fornuftig” i dag.. Chris foreslo at vi skulle dra til Snake Pit for å spise lunsj. Jeg har mine misstanker om at dekkhistorien min for å dra fra Star Bungalows ikke var helt vanntett. Snake Pit er en restaurant/reptilpark hvor man kan få seg noe kaldt å drikke eller noe å bite i.. Det som skiller ut Snake Pit fra andre restauranter er at den er fylt med slanger. Man har slanger i bur, eller man kan sitte ved et bord laget av pleksiglass, hvor det kryper en slange inni mens man spiser. Dessverre fikk vi ikke tid til å stikke dit, men flygebladet som vi fikk utlevert, var i grunn nok for min del..

Sihanoukville var rett og slett en idyllisk opplevelse, men turen hjem var alt annet enn idyllisk.. Vi bestilte bussbilletter tilbake med samme selskap siden dem leverte på vei ned, bortsett fra underholdningen. Vi regnet med underholdningen ikke kunne bli noe verre enn på vei ned, men så feil er det mulig å ta… Fire timer med asiatisk karaoke show, og med skjebnens ironi smilende mot oss, så bestod halve bussen av japanske turister. Japanere er ikke beskjedne når det gjelder karaoke.. Pussig nok så virket de fire timene opp igjen mye lengre enn de fire ned.. Dette tok offisielt over tronen som den verste karaoke opplevelsen jeg har hatt. Den gikk forbi kick off turen med Start til Holmsbu, hvor vi tok karaoke taxi tilbake til Oslo.

Sliten i hodet å kropp, bestemte vi oss for å ta tuk tuk fra riverside(hvor bussen stoppet) tilbake til leiligheten. Det er i grunn gå avstand til leiligheten, men vi følte oss berettiget til å være litt late etter den bussturen der.. Som normalt måtte vi prute litt på pris, men fikk turen til en dollar, som i grunn er for mye men vi orket ikke prute noe mer. Etter en fire minutters kjøretur var vi fremme, vi gav sjåføren en dollar, og med det startet sirkuset. Han ville ha tre dollars, noe som var helt latterlig, så vi bare sa takk men nei takk og gikk inn. Han slo seg ned utenfor leiligheten vår og ropte å laget spetakkel i nesten en halvtime før han ble lei og dro sin vei. Vi vurderte å stikke ned å gi han en dollar til for å bli kvitt han, men vi turte ikke da det virket som han led av kugalskap eller noe annet skummelt..

12.05.08

Starten på denne dagen foreløp seg som de foregående dagene, med vannaktiviteter kun avbrutt av sløving i skyggen.. En liten rutine man lett kan venne seg til å leve med merket jeg ganske fort.. I en av våre pauser i skyggen, viste paret fra Australia oss noen instrumenter dem hadde kjøpt. Det var runde boller av messing, og en tykk pinne.. Måten man spilte på disse var at man kakket på bollen med pinnen, og førte pinnen rundt kanten. Samme prinsippet som når man tar litt vann på fingeren og drar det rundt kanten på et vinglass.. Etter litt spilling kom eieren av bungalowene bort å lurte på om vi ikke kunne legge fra oss instrumentene. Det var ikke på grunn av at han mislikte musikk sa han, men fordi han fryktet denne lyden og vibrasjonen kunne lokke til seg kobraslanger… Han hadde tatt livet av en svær kobraslange dagen før vi kom dit, en opplysning jeg strengt talt ikke hadde treng å få servert i fanget.. Jeg foreslo for Chris at det kanskje var best å stikke inn til Serendipity Beach, slik at det ble lettere for oss å få tatt bussen tilbake til Phnom Phen. Jeg tenkte da selvfølgelig på det som var mest praktisk, slangehistorien hadde ingen innvirkning på meg nei..

På vei over til Serendipity Beach gikk vi forbi noen khmerfolk som badet. Jeg har lest i en bok før jeg kom hit at man helst skal ha på t-shorte eller noe lignende når man ikke er på stranden. Dette er fordi khmer folket har et annet forhold til det å vise hud. Dette fikk jeg da bekreftet da vi så familier fult påkledd ute i bølgene. Det er jo veldig praktisk når jeg tenker meg om, med hele familien samlet til felles aktivitet også tar man kledsvasken i samme slengen.

Vi hadde fått anbefalt en bungalowplass av noen andre frivillige fra NFC som hadde vært her uken før oss. Sailors klubb ble vårt hjem for natten, om noen har tenkt seg dit så anbefaler jeg bungalow nr 7. Den er helt på toppen, man går opp en smal trapp med planter og trær rundt seg. Når man kommer opp så har man en svær balkong, med en helt utrolig utsikt.. Pent møblert med hengekøyer, stoler og bord.. Jeg har nå fått meg et nytt favorittmøbel, hengekøyen….

11.05.08

I natt kom det en real storm inn fra det store havgapet, det var som en skikkelig sunnmørsk høststorm.. Jeg følte meg som den minste grisen i historien om de tre små grisene, der jeg låg å hørte vinden rev og slet i Bungalowen min. Heldigvis stod bungalowen over natten og det var ingen ulv på utsiden..

Eieren av bungalowene spurte oss om vi ville være med å spleise på sjømat til BBQ på kvelden. Vi ble noen få dollars fattigere når vår man satte seg på motorsykkelen sin og humpet avsted på traktorstien av en vei i retning markedet. Vi så frem til BBQ aften etter en slitsom dag med leking i bølgene og sløving i skyggen av et palmetre med en god bok.. Livet kan være så hardt noen ganger…

Det var kun vi, paret fra Australia, og to par fra England som hadde Star Bungalow som sitt lille fristed fra alt som heter stress og mas.. BBQ kvelden ble en stor suksess, vi ble servert Kongereker, hummer, krabbe og fisk, det ene smakte bedre enn det andre.. Jeg føler maten smakte ekstra godt på grunn av omgivelsene vi hadde dette matgildet i… Kritt hvit sandstrand, palmesus, duften av sjømat på grillen og med en solnedgang som bakteppe, en bedre plass å ha en BBQ kveld har jeg vanskelig for å forestille meg… Uten noen tv eller radio, så stod vi for underholdningen selv.. Jeg fikk en liten leirskole følelse når vi satt rundt bålet på stranden, noen spilte kort og terningspill, noen tok frem gitaren mens flere stemte i en sang.. Jeg holdt meg til lytterrollen, jeg følte stemningen var for god til at jeg ville ta rollen som trubadurix…

10.05.08

Sihanoukville er oppkalt etter en konge har jeg hørt. Han må være litt av en konge siden han har fått navnet sitt på et lite stykke paradis som dette er.. Sihanoukville ligger 4 små timer sørvest for Phnom Phen. Vi tok bussen ned da det er en billig og grei måte å komme seg ned på. Jeg var litt skeptisk før vi startet med tanke på veien, men det skulle vise seg å være en ubegrunnet frykt.. Veiene var breie og fine, men folkene og dyrene på dem er like gærne. Men jeg føler meg litt mindre utsatt i en buss enn på en motorsykkel. Bussen var ren og pen, med nummererte seter, et lite måltid, en flaske vann og en fly ehm, bussvertinne.. Eneste jeg har å utsette på er underholdningen, først fikk vi servert en eller annen asiatisk dramafilm, før dem slo på stortrommen og viste Rambo4, dubbet versjon til khmer..

Vi havnet på en av dem mest kommerse strendene, Serendipity Beach, som er fylt med barer og restauranter. Vi bestemte oss for å ta en liten tur ned til Occheutateal Beach, som er den rake motsetningen av Serendipity Beach. Det ble en god times vandring i solsteken, ved stranden og gjennom litt skog før vi fikk belønningen for strevet. Et lite stykke paradis for dem som bare vil slappe av og koble helt ut. Her er det ingen travle tuk tuk folk, eller masse selgere, da man ikke kan komme seg til denne delen ved noe annet en motorsykkel eller til fots.. Vi fant noen flotte bungalower som passet perfekt til vårt formål, den ultimate avslapningen.. Bungalowene hadde ikke innlagt vann eller strøm, men det var et lite aggregat dem fyrte opp om kvelden slik at vi hadde litt lys. Dette sviktet sånn hvert femte minutt, men det er vel bare en del av sjarmen. Jeg vet ikke hva det er med store bølger , men jeg føler meg som en liten unge når jeg får leke med dem.. Så det tilbrakt noen timer i det krystall blå havet..

På kvelden ble vi kjent med et vennepar fra Australia. Eller jeg og Chris er ennå ikke sikre på om det var et vennepar eller et par. Men to hyggelige damer var det i hvert fall, dem lærte oss et nytt terningspill som heter Trashbin. Det ligner veldig på yatzy og er fult mulig å bruke en kveld på å spille det i godt selskap..

09.05.08

I dag hadde barna undervisningsfri, så vi jobbet med å finne husrom og jobb til de barna som står i fare for å bli kastet ut. En god nyhet er at Chris ble forsøkt kastet ut av styret i går, men han klarte å holde possisjonen sin i styret. Det er en god nyhet for barna, da det ihvertfall er en fornuftig person som kan tale deres sak mot overmakten. Det er nå så ille at det blir diskutert om noen fra barnehjemmet skal kontakte jornalister i forskjellige land for å få opplyst hvordan milionærer leker med liv, bare for sin egen vinningsskyld. Jeg har opplevd og hørt så mange historier, som er så vanskelig å kunne begripe er noe annet enn akkurat en historie, men jeg har sett og opplevd det selv så jeg vet det er sant. kyniske mennesker som presser ut folkene som har startet NFC, bare for sin egen politiksskyld. Når de så får viljen sin, så holder dem ikke løftene som har blitt gitt og ofrene er barna når det ikke er penger til mat. Brødre som bare har hverandre, blir splittet opp, uten noen begrunnelse gitt. Bare at den ene kan bli, den andre må dra. Hvordan korrupsjon gjør at folk kan leke med menneskeliv slik som dem føler kan gange sin profitt. Et sånt liv har jeg vært skjermet for og aldri opplevd i mitt trygge hjemmland. I løpet av den lille tiden jeg har vært her, så merker jeg at jeg virkelig setter pris på alt jeg tar for gitt hjemme.

I dag var forresten en av dem varmeste dagene jeg har hatt her i kambodsja. Så på vei tilbake til leiligheten satt jeg å gledet meg til aircondition og noe kaldt å drikke. Denne lille drømmen ble brutalt knust, da flere kvartal var uten strøm, vårt inkludert selvfølgelig.. Vi snakket om å dra ned til lakeside for å få oss noe å leske på.. Men det ble for mye prat og for lite handling, for uværet kom like fort på oss som jula kommer på kjerringa hvert år.. Vi fant oss da fanget i den overopphetet leiligheten med regnet piskende mot vinduet. Den varmen som var i leiligheten sammen med den latterlig høye luftfuktigheten, så ble leiligheten forvandlet inn til en badstu.. Jeg føler meg etter dette kvalifisert til det åpne finske mesterskapet i badstu!

Etter dette lynkurset i badstu, så dro vi til butikken som ligger vegg i vegg til leiligheten vår for å skaffe oss litt forskjellig til helgeturen vår. Vi kaller den for “garage sale”, fordi det er nettopp bare en garasje med masse varer i.. Det er en kinesisk familie som bor og driver butikk i denne garasjen. Dem snakker ikke engelsk, så hver handletur er en liten reise gjennom tegnspråketskunst. Det er alltid like spennende å se hva vi får med oss ut av garasjen, men billig er det…

08.05.08

Strøm er virkelig en gode jeg har tatt for gitt hjemme. Det innså jeg etter at nok en undervisning ble avlyst på grunn av strømmens fravær.. Men som et troll i en eske dukket den opp igjen iløpet av dagen, så vi fikk ihvertfall gjort litt undervisning denne dagen.. Det er ofte små gleder som gjør at dagen går litt lettere. Et eksempel på slike små gleder er når man snyter værgudene for gleden av å gjøre deg gjennomvåt.. I dag rakk vi akkurat å komme inn i leiligheten før himmelen åpnet seg ovenfor oss. Det er en barnslig men ganske så deilig følelse å stå på verandaen, helt tørr, å peke nese til værgudene, vel viten om at dem ikke kan nå oss der vi står.. Fikk vite i dag at kongen har bursdag neste uke, og i den forbindelse har alle tre dager fri.. Lenge leve kongen sier nå jeg, dette må være noe vi kan få til hjemme når Harald har bursdag. Siden vi har fri halve neste uke, bestemmer Chris seg for å bli med meg ned til Sihanoukville for en langhelg.

Lucky kom over til oss i dag, så jeg lekte litt med den(Lucky er katten til naboen for å gjøre det klart med engang..). Denne katten har en ganske så utrolig historie bak seg. Det er et vennepar av naboene som har sørget for at denne katten lever. Paret var på tur ute i byen da dem såg en liten katteunge bli angrepet av en hund. Etter noen jungelbrøl og litt steinkasting, klarte dem å jage vekk hunden, men det såg ikke bra ut for katten. Han hadde fått magen sin revet opp av hunden, det såg rett og slett mørkt ut for den lille firbente tassen.. Men som det dyreelskende paret var, så tok dem med seg katteungen til en dyrelege og fikk den operert. Legen mente ikke det var vits, siden den var så liten og stygt skadet, men våre dyreelskere insisterte på å gi det et forsøk.. Og nå to uker senere, springer denne lille hjerteknuseren rundt på golvet og prøver å ta storetåen min, den har en liten fotfetisje tror jeg.. Resten av dagen brukte jeg på å hjelpe Chris med å fikse pcen hans og sette opp et lite nettverk for han.. Selv i kambodsja klarer jeg ikke å komme meg unna jobben min..

Når jeg først er inne på temaet kambodsja, så frykter jeg dette landet vil bli radikalt endret om noen få år. Det jeg liker best med dette landet er at det er så annerledes enn hjemme, det er en helt annen verden.. Første tegnet på endring er at den første av KFC-kjeden sine butikker vil bli åpnet her i løpet av året. Og da tar det ikke lang tid før McDonalds, Burger King, SevenEleven osv kommer sprettende opp, på hvert eneste gatehjørne.. I dag finnes det ikke noen fastfoodkjeder her i landet.. På kinoene sender dem nå kun asiatiske filmer, men det tar vel ikke lang tid før Hollywood invanderer det store lerrete her nede heller.. Det koselige området Lakeside står i fare for å bli utslettet. Japanske og andre store utlandske aktører har bestukket regjeringen her nede over lengre tid, for å kunne kjøpe dette området. Dem vil erstatte Lakeside slik den er i dag, med en stor kunstig strand og svære hotell.. Så tiden er i ferd med å renne ut om du vil oppleve annerledeslandet kambodsja..

07.05.08

Man hører ofte kvinner si dem er lei av menn som kun ser på dem som et sexobjekt. Vel jeg har også en ting å si.. Jeg er lei av innsekt som kun ser på meg som et gigantisk buffebord. Jeg føler meg rett og slett utnyttet.. I dagtidlig våknet jeg opp til et ukjent antall nye stikk, og ca en halv liter mindre blod i kroppen. Jeg tror det er påtide at jeg gjør alvor av truslene om å kjøpe inn myggolje..

Strømmen glimret med sitt fravær på barnehjemmet denne dagen. Så da ble det lite av undervisningen, men mer tid med barna.. En morsom situasjon oppstod når jeg skulle prøve å forklare en gutt dette med snø.. Han var veldig facinert når jeg fortalte han om snowboard, og at vi nordmenn liker å skli ned en fjellkant på ei trefjøl. Men når jeg sa at det ikke bare er moro med snø kunne han ikke forstå dette.. Så jeg havnet opp i sandkassen for å illustrere dette med å brøyte veier.. Ved hjelp av sand og noen kvister tror ikke jeg klarte å gjøre meg forstått i det hele tatt.. Det er kanskje ikke så lett å forestille seg snø når man har to årstider, wet- og dry-season og en gradestokk som aldri kryper under 20.. Men at jeg såg rimelig teit ut i sandkassen der jeg strevde med å forklare hva jeg mente, har jeg ingen porblemer med å forestille meg.. Chris dro tidlig fra barnehjemmet i dag siden han skulle i styremøte, så jeg tok moto hjem på egenhånd. Jeg klarte selvfølgelig å dra akkurat når uværet satt inn, så det tok ikke lang tid før gatene var oversvømt og uttrykket “som sild i tønne” fikk en helt ny mening for meg.. Trafikken stod helt stille, det var faktisk ikke fysisk mulig å komme seg frem noen plass.. Biler og motorsykkler fylte både vei og fortau.. Brunt vann, krydret med søppel, nådde meg opp på leggen, jeg angret litt på at jeg tok moto og ikke tok tuk tuk da ja..

06.05.08

Denne tirsdagen fikk en litt humpete start.. Fronthjulet bestemte seg for å punktere, midt i rushen på vei til barnehjemmet.. Det som er fint Phnom Phen, er at man har små lokale bensinstasjoner hver 50 meter langs veien. Hvor dem selger bensin på cola flasker med et lite verksted på fortauet. “Bensinstasjonen” består som regel av en krakk som vedkommende sitter på, og en hylle for bensinen. Vi trillet sykkelen til nærmeste stasjon og fikk dekket fikset. Dette til små pene 1000 riel, noe som skulle tilsvare ca en krone og 25 øre, slå den Shell og Statoil!

Skoledagen startet med nettverkstrøbbel, svitsjen var helt død.. Etter litt tradisjonell feilsøking, oppdaget vi, for meg, den litt uvanlige dødsårsaken til svitsjen. En rotte hadde vært og gnagget over strømkabelen. I lunsj pausen fikk jeg oppleve en litt annerledes form for snoping. Jeg husker med nostalgi tilbake til når vi kjøpte cola og hvetestang på Bella (alle som har gått på sulaungdomskole vet hva jeg snakker om). Vel her kjøper dem ikke godteri, her henter dem det.. 15 meter opp i et palmetre for å være nøyaktig.. Var et veldig imponerende syn, når gutten uten noen hjelpemidler nærmest sprang opp stammen.. Noen minutter senere, låg det kokosnøtter strødd på bakken nedenfor han. Barna lurte på om ikke jeg ville prøve meg, men frykten for høyder gjorde det veldig lett for meg å takke nei til det tilbudet.. Å skrelle en kokosnøtt ser lekende lett ut når dem som har gjort det noen tusen gang før gjør det.. Men det er bare en illusjon, fant jeg ut når jeg skulle prøve meg på denne kunsten. Men belønningen for å klare det var søt den, helt fersk kokos er ikke så dumt i varmen..

Noe som aldri vil være lett, er å prøve å forklare barn dette med døden. Jeg fikk denne utfordingen i dag. Barna hadde funnet en liten katteunge utenfor barnehjemmet som dem tok til seg, matet og lekte med. En av mine små beundrerinner skulle springe å hente denne katten for å vise den til meg, i det hun sprang ned trappen, mistet hun katteungen så den falt på hodet og brakk nakken.. Det var et ganske så brutalt syn. De andre barna ville kaste den i søpla, men jeg tok med meg katten og jenta til hagen. Der gravde jeg en grav til den og vi dekorerte den med blomster. Etter å ha grått litt på skulderen min og fått trøst via tegnespråk og dem små orda engelsk hun kan.. Så lekte vi og gråt ble snudd til latter, er utrolig hvordan barnesinnet fungerer…

05.05.08

I dagtidlig var det med ekstra spenning jeg bladde gjennom avisen til frokosten på stamplassen vår. Men cambodian daily skuffet stort, det stod ikke et ord om dramaet som utspandt seg nedenfor leiligheten vår i går. Forklaringen på dette skulle komme senere på dagen. På barnehjemmet er det en veldig trykket stemning. Jeg har merket veldig stor forskjell på barna fra før dem fikk den knusende beskjeden om at NFC vil slutte å eksistere som det gjør i dag. Det er veldig lett å forstå dem, veldig vanskelig å forstå KKV som er den nye organisasjonen som kommer med disse bestemelsene.

I dag brukte vi timen til å vise barna hvordan man setter opp budsjett. Dette for å prøve å forberede dem på tiden etter barnehjemmet, tenke på hva ting koster, i forhold til hvor mye man vil tjene osv.. Litt absurd situasjon å vite at det er ikke noe mer enn dette jeg kan gjøre for dem, det føles så alt for lite.. Strømmen gikk etter lunsj i dag, det er litt rart, men jeg har allerede blitt vant med det uvanlige her nede. Så ettermiddagsundervisningen utgikk naturlig nok. En sjel som ikke er påvirket av alt som foregår på barnehjemmet er “vakt” hunden. Dem kaller den ihvertfall vakthunden.. Det er ihvertfall den mest avslappede vakthunden jeg har møtt i hele mitt liv. Jeg har ennå ikke hørt den bjeffe til noen. 90% av tiden ligger den å sover, bare avbrudt av noen faste runder rundt gården.. Er veldig fascinerende, han går alltid den samme ruten, jeg vil tro jobben han gjør er ganske lik den gjennomsnitlige nattvakten på ikealageret..

Jeg og Chris kom en dag inn på emnet matlaging, og jeg var dum nok til å si at jeg lager litt mat engang i blandt.. Så i dag skal jeg stå for middagen. På menyen valgte jeg kurrygryte og thaisuppe. Bare for å legge til litt krydder i utfordringen så inviterte chris bort to khmer venner.. Jeg hadde ikke mer en startet med kokkeleringen før naboene kom bort, og antall middagsgjester økte til seks… Ikke noe press på mine kokekunster, nei da.. Jeg valgte å demonstrere for chris og naboene, hva man ikke skal gjøre når man har kuttet opp chilli. Klø seg i øyet.. Det var kanskje ikke helt planlagt, men alle fikk seg en god latter, bortsett fra meg da.. Jeg har tidligere klaget litt på hvordan khmerfolket forholder seg til tid og avtaler.. I dag ble et nytt vers skrevet i den klagesangen.. På sunnmøre har vi den sunnmørskehalvtimen, som vi bruker når vi er for sent ute.. Her nede kjører dem på med en god time, dem skulle komme halv åtte, og dukket ikke opp før klokken begynte å nærme seg ni.. Når det gjelder selve middagen, så tror jeg det ikke gikk så ille.. Jeg fikk høre at det var godt, og har ikke mottatt noen drapstrusler i etterkant pga matforgifting..

Etter middagen kom datteren til husverten opp. Hun er den som snakker best engelsk av dem, hun hadde nytt om dramaet som utspandt seg utenfor balkongen vår i går.. Det handlet ikke om kort i det hele tatt.. Det er en dame som eier bygget over gaten, hun leier ut lokaler til en resturant og har noen leiligheter der. Så hun tjener en del penger tydligvis, men hun stoler ikke på banken så hun har alle pengene sine hjemme, eller hadde.. For sønnen har drevet å små “lånt” fra morens kakeboks. Men en dag, hadde to kompiser av han blitt med hjem, og dem hadde tømt kakeboksen. Pengene hadde dem spilt bort, og nå forsøkte sønnen å få tilbake pengene.. Moren hadde sett dem krangle og ringt til “security police” (det er ikke politiet men en slags vektertjeneste som rikfolk bruker her nede, da politiet ikke bruker tiden på annet enn å lure dollars ut av barangs). Så den smålubne gubben med pistol som vi så i går, var altså “security police” og gutten som ble tvunget med var sønnen til moren. Under skuddvekslingen som oppstod mellom disse to guttene og security pollice, så er det sønnen hennes som blir truffet i hodet av security police mannen.. Ikke akkurat en solskinnshistorie… Vi spurte hvorfor det ikke stod noe om dette i cambodian daily, grunnen var veldig enkel sa hun. Cambodian daily er jo for turister, packpakkere og andre utlendinger, så den er strengt sensurert når det gjelder slike “episoder” i kambodsja. Når jeg tenker meg om, så er det påfallende mye nyheter om alt som er ille i verden ellers, men innenriksdelen inneholder kun solskinnshistorier.. Litt skremmende at man opplever sensur, uten å merke det…

04.05.08

Jeg startet denne søndagen rolig, man skal jo holde hviledagen hellig.. Kroppen plassert i en hengekøye, en god bok og noe kaldt å drikke. Kan ikke bli roligere enn det..Som jeg har skrevet tidligere så har det vært veldig mye administrativt drama på barnehjemmet. Det er nå snakk om at halvparten av barna blir tvangsflyttet til en ny plass mens, resten blir kastet på gaten. I dag fikk chris beskjed om at det nye styret ville forsøke å presse ut han også. Jeg kjenner ikke til all politiken i det som skjer, men jeg ser konsekvensene av det i øynene til barna hver dag. Jeg har problemer med å forstå hvordan folk kan være så hjerterå, at dem f.eks bryter opp et brødrepar ved å tvangsflytte ene broren til et nytt barnehjem, mens den andre blir kastet på gaten.

Siden været var så bra i dag og vi trengte litt avkobling, så bestemte vi oss for å ta en tur til riverside. Chris som stødig guide, da denne byen ikke akkurat er den letteste å navigere seg gjennom. Den er jo flat som Danmark, og nesten alle gatene ser like ut for meg. Ble en lang og fin tur opp til det kongelige tempelet. Det var lett å se at tempelet var kongelig ja, dem hadde ikke spart på gullet der i gården nei.. Som sagt ble det en lang tur i solsteken, og da passet det godt med litt mat og drikke, selv ikke denne helten klarer seg uten det. Valget falt på en thairesturant som Chris mente var bra der oppe, og det skulle vise seg å stemme veldig bra. En 6 retters middag senere til 30 kr pr pers, bestemte vi oss for at det var på tide å finne veien tilbake. Vi hadde avtalt med naboene og noen venner at vi skulle dra å se på solnedgangen over byen, fra andre siden av riverside.. Det var en avtale som var virkelig verdt å holde. Den følelsen man får når man lener seg tilbake i en deilig sofa med utsikt over elven til byen med solnedgangen i bakgrunnen langt borte fra byens støy, er ikke så lett å beskrive. Deilig er i grunn alt jeg kommer på..

Dette skulle vise seg å være kontrastenes dag. Når vi brøt opp og satte kursen hjemover gjennom den locotraffiken og over den japanske broa så skjedde det noe som har brent seg inn i minnet mitt for godt. Når vi hadde kommet oss hjem, gjennom traffikkens farer, så var det en voldsom krangling på fortauet på andre siden av gaten hvor vi bor. Vi trodde først at det var bare den vanlige kranglingen over kortspill (alle khmer folk er spilleavhengige her nede og alle jukser i kortspill, dårlig kombinasjon, litt generalisering er forresten lov på tur). Men husverten kunne fortelle at det hadde foregått i en halvtime allerede, slike krangler tar som regel noen minutter, før abstinensene tvinger dem til å spille igjen. Vi gikk opp i leiligheten, og ut på balkongen for å få et fugleperspektiv på begivenhetene nede på fortauet. Jeg vet, nyskjerrige dyr som vi er. Når onkel politi kommer i et rolig tempo på mopenden sin, så regner vi med at krangelen er over. Men så feil kan man ta. Han snakker litt med dem involverte, før han snur seg og fikler med mopeden sin med ryggen til. Da skjer det, det hele er så uvirkelig at ingen av oss virkelig skjønte hva som skjedde før det var over. To stykker drar med seg en annen til en moped, han prøver å kjempe i mot, men klarer ikke det. Etter dem kommer en smålubben fyr med en skinnende sølvsak veivende i hånden.. Går en liten stund før jeg kobler hva det er, en pistol. Vi ser mopeden med dem tre på fyke nedover gaten, han i midten prøver å hoppe av i fart, men han klarer ikke det og dem velter. Fyren med pistol er like etter dem. Følget på tre velter opp igjen sykkelen og setter avgårde på nytt, det ligger bare en støvsky etter dem i det jakten forsvinner opp en gate. Vi står å ser litt på hverandre uten å si noe, ingen vet helt hva vi skal si.. Før bastian kommenterer at midt opp i alt dette så drar vår kjære politimann rolig med mopeden sin i den andre retningen. Etter en stund går vi ned å hører med husværten om dem vet noe om hva som hadde skjedd og hva historien bak dette var. Dem viste ikke noe annet, enn at det hadde blitt en skuddveksling lengre nede i byen og en var blitt skutt i hodet. Hun sa vi fikk vite mer når folk begynte å snakke om dagens begivenhet..