Arkivert under: Kambodsja-Phnom Phen
28.04.08
Det er varmt, svetten renner, jeg har akkurat jaget en sint hær av maur på dør med en kost laget av kvister. En liten gutt napper i skjorten min, ser opp på meg og spørr, ju show me mister JD? Det er en litt absurd situasjon.. Hadde noen fortalt meg for kort tid siden at jeg skulle stå i et blikkskur, plassert i slummen i kambodsja, i rollen som lærer for noen barn. Så tror jeg jaggu jeg hadde bedt dem ta seg en pille av et slag.. Som man kan tippe seg frem til, så gikk det bra å jobbe der for en kort periode. Jeg skal være her i en uke, siden det er vanskelig å få til noe over tid nå, siden man igrunn skal sende inn xantall søknader for frivillighetsarbeid og ha spesial visa. Dette er pga man prøver å bekjempe traffiking av små barn i kambodsja, så byråkratiet er vanskelig.
Jeg og Chris har to undervisningstimer, en om morgenen og en etter lunsj å siesta om ettermiddagen. I dag lærer vi barna om hardware, jeg lærer litt selv også underveis, da pcene er så gamle at jeg ikke har fiklet med slike siden jeg gikk på ungdomskolen.. Vi skal åpne den pcen som ikke virket for å se om vi kan skifte noen komponenter for å få den til å funke. Det er barna som får i oppgave å åpne den. Jeg merker jeg er litt taknemmelig for det.. For min reaksjon ville nok være en ganske annen enn deres. Dem lo når dem fant en dødmus som årsaken for pc-sammenbruddet. Jeg ville nok ha hylt som Macaulay Culkin i Home Alone, om jeg hadde fått det synet servert uten forvarsel, ikke særlig mannlig, I know.. Etter litt vasking og skifting av noen
komponenter så funket faktisk pcen. Har jeg nevnt at det er i et blikkskur vi holder til? Jeg har vel det et par ganger, men jeg føler det er på sin plass å gjøre det igjen.. Det blir helt ulidelig varmt der inne, og pcene dør en etter en som om det var svartedøden for pcer pga varmen og skitten.. Men selv om forholdene er så dårlige, så er barna utrolig interesserte og lærevillige.. Jeg er veldig imponert, når jeg husker tilbake på hvordan jeg var på deres alder med den standaren jeg hadde, så er det rett og slett pinlig..
Etter første undervisningsøkt er over møter jeg og Chris på Sim Mon Lee. Chris vil at vi tre skal stikke ut å spise, siden Sim Mon ikke ser så bra ut.. Helt greit for meg, siden jeg ikke tror magen min takler maten som blir servert på barnehjemmet. Kjøkkenet er plassert utenfor skuret hvor vi har undervisning.. Når jeg spør hvor vi skal gå, så ler chris til meg og sier “were doing it cambodian style”.. Minutter senere befinner jeg meg mellom Chris og Sim Mon på en scooter, trafikk opplevelsen i kambodsja nådde nye høyder i dag. Resten av dagen går med til mye lek og moro med barna, før vi har siste undervisning.. Som går greit uten noen flere sabotasjeforsøk fra naturens side, sett bort fra varmen..
En ting som er fascinerende med Phnom Penh er at her bor i overkant av en million mennesker i denne byen.. Men når man er her så følelse det bare ut som man er på en liten bygd som aldri tar slutt. Her er ingen skyskrapere, dem holder på å bygge to stykker hvor den høyeste er 45 etasjer høy. Men ellers er her bare gamle fransk-koloni bygninger og skur.. Når man kjører rundt i byen så ser man f.eks menn med stråhatt som drar en vogn etter seg og plukker opp flasker for resirkulering. Han har en liten skvike sak i hånden som han går å lager lyd med, for å varsle at han er der( akkurat som isbilen hjemme, bare helt annerledes). Man har nesten ikke lyskryss her, og det er geiter, høns og andre dyr i veien.. Man får kort sagt en landelig følelse av å være her, er ikke noe som tilsier at dette skal være en by som tilsvarer 1/4 av norgesbefolkning…
Arkivert under: Kambodsja-Phnom Phen
27.04.08
La meg starte med å snakke litt om den eldste kampen i menneskets historie. Menneske vs dyreriket. I denne historien, en trøtt olanordmann, mot en frekk gekko fra kambodsja. Jeg har valgt å kalle han gekko lars. Når jeg la meg til å sove i går, hørte jeg noe rasling langs veggene.. Snart etterfulgt av en skvikelyd.. Jeg slo på lyset for å se hva det var, og jepp der stod gekko lars på veggen og lo av meg.. Jeg forsøkte å fange han, men han var alt for rask for meg.. Jeg gav opp og gikk å la meg, men det er ikke så lett å sove når en slik tass driver å kryper rundt sofaen. Så jeg prøvde å fange han igjen, slik var stort sett natten for meg. En natt med lite søvn senere kunne jeg konstatere at dyreriktet vant denne kampen.
Til frokosten snakket jeg og chris mer om barnehjemmet som han jobber med. Jeg spurte pent om jeg fikk bli med en tur, det var ikke noe problem. Chris har motorsykkel her nede i kambodsja da det er det enkleste og billigste fremkomstmiddelet for dem som bor her. Så jeg hoppet skeptisk bak chris og tok et godt tak. Fult av frykt og med gårsdagen møte med trafikken friskt i minne bar det ut på veien. Det er litt pussig, men i alt kaoset så er det faktisk veldig skjelden ulykker sier Chris. Folk er vel vandt med kaoset. Da jeg satt bakpå motorsykkelen til chris, med hodet fult av frykt og fasinasjon, kom jeg til å tenke tilbake i tid. Dere hjemme i raudåna husker sikkert dette godt. En varm sommer, sinsenkrysset, stresset mor og far, tre varme barn i baksettet og en kartbok som ikke viste riktig vei.. Solbriller som gikk en annen vei.. Lurer på hvordan vi hadde klart oss på familietur her i kambodsja.. 
Vi kom oss trygt frem til barnehjemmet.. Man får så utrolig mange inntrykk og følelser i et sånt møte. Man ser på fasilitetene og kan ikke tro at 78 barn kan dele på så lite.. Men samtidig så er dem så blide og taknemmelige bare for at du kommer å hilser på dem. Var et veldig sterkt møte dette. Dette er noe jeg aldri vil glemme. Etter en hilserunde så dro jeg og chris til datalabben (som er et blikkskur med 6 pcer, to vifter og en pc som ikke funker). Vi fikset litt på pcene siden chris skulle begynne med forelesning i morra. Jeg snakket med noen av barna, Sim Mon Lee en seksten år gammel gutt, jobber nattevakter som sikkerhetsvakt når han ikke er på skolen. Dette for å spare penger til bestemoren sin, og søsteren med fire barn, slik at dem kan få mat. Setter ting litt i perspektiv når jeg tenker på hva jeg jobbet for når jeg var 16 år.. En annen gutt, Kosal Dang, hadde vært vært litt heldigere, alle på barnehjemmet kalte han for movie star. Han hadde vært med i filmen Molly fra 2006, en film som handler om traffiking. Han hadde kommet seg inn på en filmskole som han skulle begynne på etter sommeren, og han var DJ på en uteplass. Når det var tid for oss å dra, så ble ikke det så lett. Var ei lita jente som hadde fulgt etter meg hele dagen og som jeg hadde bært og leket med.. Da hun skjønte at vi var i ferd med og gå, og hun nektet å slippe taket rundt halsen min, var ikke lett å dra fra henne.
På kvelden vandret jeg og Chris til packpakkerland for å spise middag. Jeg kunne ikke la være, så jeg spurte Chris om det var mulig å få jobbe på barnehjemmet som frivillig. Han kunne ikke love noe siden det er mye byråkrati her nede, men vi avtalte at jeg ble med han i morra også. Middagen var som vanlig i asia utrolig god, den var bare slått av regningen. Små pene 15 kroner for middag og drikke, jeg kjente det sunnmørskeblodet bruse igjen.. Chris har vært en hel del ute å reist, her er en link til bloggen hans hvor han faktisk har bilder. (Jeg vet, jeg skal skjerpe meg på bilder).
http://www.notlostdammit.com/
Til sist, men absolutt viktigst, linken til barnehjemmet…
http://www.newfutureforchildren.com/index.html
Arkivert under: Bangkok
26.04.08
Før jeg gikk på rommet i går, var jeg smart nok til å bestille wake up call i resepsjonen. Jeg sliter litt med å tilpasse meg døgnrytmen her nede, et par sene fotballkamper for ta skylden for det.. Jeg hadde bestilt vekking til 08.00 så jeg skulle ha god tid til å pakke og komme meg ut til flyplassen, bare for å prøve hvordan det var å ha god tid.. Noen minutter før åtte ble jeg ringt opp, en dame lurte på om jeg var våken og ønsket meg god morgen. Jeg var kanskje ikke helt våken, for jeg ble irritert når hun spurte meg på nytt etter at jeg hadde sagt ja. Det tok meg et par runder av “god dag mannøkseskaft” før jeg skjønte at det var en sånn automatisk sak. Til flyplassen bestilte jeg meg taxi fra hotellet istedet for gaten, det er litt dyrere men greit å komme seg frem til riktig flyplass i tide.. På denne turen oppnåde sjåføren den heller tvilsomme æren av å bli kåret til DJ av den sprøeste musikken i Bangkok. Er litt usikker på hva alt var, men det var en blanding av orgel, panpipe, saksofon og “baregudvethva”. Var vanskelig å vite hvilke sanger som ble spilt, men jeg tror jeg hørte noe av gode gamle Michael Jackson.. Etter en liten uke i Bangkok, blir man nesten litt poetisk, man sitter igjen med mange inntrykk. Jeg har hørt at noen har alltid skrevet det du har tenkt å skrive før deg, bare bedre. Så jeg har stjålet litt fra Knut Hamsun`s “sult” med noen små endringer. “Farvell Bangkok, denne forunderlige by som ingen forlater uten å blitt merket for livet.” dypt..
–Kambodsja
Flyet til kambodsja var selvsagt et liten time forsinket, så mens jeg satt og ventet på det kom jeg i prat med en amerikaner. Han heter Chris og var fra atlanta, han bodde i kambodsja og jobbet på et barnehjem der. Vi ble sittende å prate på flyet og delte en taxi inn til byen. Vi kom inn litt sent, så etter å ha spist middag og sett på noen hosteller, så tilbydde han meg å sove på sofaen hans i leiligheten som han hadde i sentrum. Sweet, en sunnmøring takker aldri nei til gratis overnatting. Må forresten slenge inn at, trafikken her nede har nådd nye høyder av loco, jeg trodde bangkok var ille.. Men der kjørte ihvertfall alle i samme retning. Her er det nesten like mange som kjører i feil retning, noen ganger var jeg usikker på om vi kjørte i rett retning.. Jeg tror det er hovedsakelig kjøring på høyreside her, men om du bare skal et lite stykke er det greit å ta seg en tur på venstreside også.. Møtte naboene til Chris, det var et par fra holland og irland. Gutten var fra holland, men han hadde tidenes morsomste aksent, da han har en blanding mellom irsk og hollandsk engelsk. Han er veldig glad i trylleshow, så jeg måtte se et par triks før jeg la meg, selv om jeg var trøtt og lei, så var han veldig dyktig, kanskje det var aksenten og innlevelsen som gjorde showet bra..
Arkivert under: Bangkok
25.04.08
Starten på fredagen var på mange måter en blåkopi av torsdagen. Leve det late liv ved bassengkanten, kun avbrutt av vill flukt mot tørrgrunn når Bangkoks værguder bestemte seg for å slå på stortrommen(bokstavelig talt). Jeg kom i prat med et tysk par som slet med å komme seg på det kranglete trådløsnettet til hotellet. Lang historie, men på hotellet funker internett kun i lobbyen. Som den lille datageeken jeg er så løste jeg oppgaven med å få dem ut på det store internettet.. Vi avtalte å spise middag senere på kvelden.. Paret var et lesbisk par fra Berlin. Hun ene var tysk, mens hun andre var halvt tysk og halvt ungarsk. Dem var i Bangkok for å drive reaserch til boken hun ene holder på å skrive. Hun har allrede skrevet en bok og dette skal bli oppfølgeren. Boken har blitt gitt ut på tysk og skal bli oversatt til svensk. Lèda Forgò heter forfatter jenta.. Jeg forsøkte å brillijere med tysken min, men gav raskt opp dette og holdt meg til engelsk.. Tror jeg underholdt dem mer enn jeg gjorde meg forstått når jeg snakket tysk. Jeg gav dem noen tips om hva som kan være greit å se i Bangkok og ting man bør gjøre for å unngå å bli lurt. Lèda gav meg noen tips om hvordan jeg skulle skrive, da jeg fortalte henne jeg forsøkte meg på å blogge litt. Tiden vil vise om tipsene gir noe utslag i bloggen. Etter middagen dro vi tilbake til hotellet da værgudene var grinete i kveld også. Vi tok en drink på hotellcafeen, med drinken fikk vi fremført en “annerledes” version av My way. Det er jo fin underholdning, men kan bli litt slitsomt, så vi bestemte oss for å sjekke om hotellet hadde en annen bar uten “live” musikk.. Vi snublet innom en May Thai fest som ble holdt av noen amerikanere. Vi ble buddies med verten av festen, en Alex fra texas. Han var jovial og breial som kun amerikanere fra texas kan være, men han var veldig hyggelig. Han spanderte gratis drinker på oss, og som en ekte sunnmøring merket jeg blodet bruse av glede.. Dem gav seg tidlig med festingen, noe som for meg var veldig greit da jeg skulle tidlig opp neste morgen. For min neste destinasjon Kambodsja.
Arkivert under: Bangkok
24.04.08
Dagen startet behagelig, avslappning ved bassengkanten er en fin aktivitet.. Ikke særlig mye planlagt for dagen i dag, kun prøving av dressen som stod på “tapeten”. Jeg ruslet ut av hotellet og hoppet inn i nærmeste taxi, tok ikke sjangsen på tuk tuk i dag, etter gårsdagens heller våte opplevelse.. Jeg gav sjåføren kortet med adressen til skredderen og avtalte pris for frem og tilbake. Etter å ha pratet litt med sjåføren kunne jeg konkludere at Chai hadde lært meg litt av østens mystiske magi i går. Noen magiske ord som åpner mange dører. SA WA DEE, tygg litt på den der.. Det er thai og betyr, “God dag, hvordan har du det”. Om du klarer å dyrke frem et troverdig smil, så er igrunn alt gjort.. Etter kort tid kom vi frem til skredderen, dressen ble prøvd og alt passet som hånd i hanske… Eneste som ikke passet inn var den smått tvilsome thaien som hele tiden tilfeldigvis kom innom rommet når jeg skulle skifte, brrr, nok om det.. Jeg kom meg rimelig raskt ut til min ventende taxi. Han bad meg sette meg i fremsettet siden airconditionet var bedre der. Han tilbydde seg å vise meg litt av bangkok, jeg takket først nei, da jeg regnet med det ville koste meg.. Men han insisterte på at det kom det ikke til å gjøre, jeg tok han på ordet og sightseeing ble det.. Vi såg mye av det kongelig i Thailand, Palasset, juvelmakeren, hagen og museumet, det ble mye kongelig ja. Kongefamilien i Thailand er veldig høyt respektert, i motsettning til Norge hvor media til tider nesten gjør sport ut av hvem som kan hasselere mest med kongehuset. Noe av dette kan vel kongehuset takke seg selv for Les: Tvilsom svigersønn får frie tøyler til å prate i media, engleskole.. osv jeg tar ikke med mer da det begynner å bli en rimelig lang liste.. Men i Thailand er dette helt utenkelig, der er kongehuset satt over alt og høyt respektert. Dem blir nærmest tilbedt, man har gigantiske protretter av kongefamilien innrammet i gull plassert ut så man kan se dem hvorhen man snur seg når man er i Bangkok. Alle thaier med hjem har også et bilde av kongen hjemme i stuen, han skal henge høyest av alt som er i stuen, da ingenting skal henge over han. Hum, tenk om alle norske hjem hadde et prottret av Kong Harald hengende på stuen.. Men nok om det. Sjåføren min, som jeg ikke husker navnet på, men tipper vildt på choi eller chong. Merket på meg at det begynte å bli mye kongefamiliehistorie. Så han ville ta meg med til favorittresturanten sin, det hørtes jo ikke så dumt ut i mine ører. Men jeg skal innrømme jeg var svæææært skeptisk når vi kjørte gjennom bangkoks-slum område, og jeg ikke hadde sett en farang på 10 minutter.. Men uten noen forvarsel humpet vi ut på hovedveien igjen, det var tydligvis bare en veldig hemmelig snarvei.. Vel fremme bestilte vi oss mat, på anbefaling fra han tok jeg en lokal thaisuppe og fisk, det var rimelig sterkt, men så sinnsykt godt.. By far den beste middagen på turen til nå..
Det er Konge å være Konge i Thailand…
Arkivert under: Bangkok
23.04.08
Jeg ble vekket opp av hotelltelefonen i dag. I andre enden var ei sint thai dame som forlangte at jeg skulle forlate rommet. Jeg sa at jeg hadde booket det til lørdag, da krevde hun plutslig det dobbelte av hva jeg fikk avtalt i går. Jeg dro ned til resepsjonen og fikk kranglet til meg den dealen som jeg hadde fått i går. Klok av skade krevde jeg dette skriftlig, så nå bør ihvertfall hotellrommet være sikret til lørdag. Jeg bestemte meg da for å ta meg en tur på tempeltitting. Hadde blitt fortalt av betjeningen på hotellet at det var et bra tempel like ved. Jeg begynte å gå i den retningen dem hadde pekt ut da jeg kom i prat med en thai på gata. Vi ble sittende på en benk å prate en stund om litt av hvert, forskjellen på thailand og norge f.eks. Han heter Chai og jobbet som sikkerhetsvakt på et annet hotell. Han hjelpte meg ved å skrive ned navnene på forskjellige tempel som jeg måtte besøke. Dette var da “ekte” tempel, ikke turistfeller som hotellet hadde pekt meg ut til. Han gav meg mange tips om hvordan jeg skulle oppføre meg på disse plassene da det kun var lokalen som var der og jeg fikk tlf nr hans om jeg skulle få noe problemer. Han skaffet meg en Thai taxi til 50 bath, denne kjørte rundt med meg halve dagen. Jeg var innom fem tempel, det ene flottere enn det andre. Det var en rimelig spesiell følelse når jeg vaset rundt der som den eneste hvite. Men thai folket var bare veldig hyggelige og imøte kommende, jeg fikk mange tips om alt fra hva å gjøre i bangkok til hva man bør gjøre i livet generelt. På det ene tempelet var det en 50 meter høy buddastatue, hvor jeg fikk et bur med små fugler som jeg skulle slippe løs forran statuen. Dette skulle bringe meg hell og lykke, hvorvidt det funket har jeg mine tvil om men det kan jeg komme tilbake til senere. Jeg var også oppe på Golden Mount, et tempel som ligger på eneste fjellet i bangkok. Det var en fantastisk utsikt fra toppen, men det var også fantastisk slitsomt gå opp alle trinna i 40++ varme grader. Vet ikke nøyaktig anntallet på trinn, men det var rikelig nok. På vei ned gikk jeg og min heldig utvalgte sjåfør for dagen innom tempelet som ligger ved foten av fjellet. Der hadde munkene bønnesamling, det var en helt utrolig stemning å sitte inne i tempelet og høre på bønnen. Det var kun jeg, sjåføren min og munkene i tempelet det var en situasjon jeg aldri vil glemme. Vi dro innom en skredder på vei tilbake til hotellet, og jeg fikk bestilt meg en dress, type armani, til en veldig hyggelig pris. Jeg tviler på disse fuglene forran budda statuen hjalp meg noe særlig med hellet som jeg sa tidligere. For på vei tilbake til hotellet ble vi fanget av uværet, i trafikk kork. To ting, når det er trafikkkork i bangkok så er det vilt texas, alle kjører over alt for å komme seg frem. Og en thai taxi er ikke beregnet for noe regn ihvertfall ikke når det kommer fra alle kanter… Det regnet så mye at til tider var Thai taxien mer som en båt, så det ble en våttur tilbake til hotellet.. Og når det er så sinnsykt dårlig vær her, så funker verken tven eller internett, så da ble det å slappe av med en bok på hotellrommet…
Arkivert under: Bangkok
22.04.08
Begynte dagen med å fikse meg hotellrom frem til jeg skulle dra på lørdag, da det var billig og rent her, skjelden kombinasjon.. Jeg stakk en liten tur ut i Bangkoksgater, men det var alt for varmt til å surre rundt der, så jeg stakk tilbake til hotellet og slappet av ved bassenget i stedet for. Der ble jeg i grunn meste parten av dagen, slappet av med en bok kun avbrudt med litt svømming i bassenget. Jeg planla å forsøke meg ut en tur til senere på kvelden for å få tiden frem mot fotballkampen til å gå. Men den planen skrinla jeg, når bangkoks himmel bestemte seg for å åpne alle sluser. Det regnet og tordnet så mye at wifien på hotellet ikke funket og alle internasjonale kanaler på tven sluttet å funke. Det jeg satt igjen med da, var div gameshow på thai, jeg skjønte verken språket eller hva showet gikk ut på.. Heldigvis gav uværet seg før kampen begynte og jeg fikk tilbake ESPN. Det er igrunn kun ESPN som er noe å se på, så den kanalen har stått på rimelig konstant når jeg har vært på hotellrommet. Til da hadde det kun vært engelske kommentatorer til alt dem har sendt og i studio har det kun vært engelsktalende.. Men til denne kampen hadde noen med en syk syk sans for humor bestemt seg for å sette to thai`er til å kommentere kampen. Om man kan forestille seg en person som går på en mix av speed og helium så er man veldig nær hvordan det hørtes ut. Slenger man med at dem ikke klarer å uttale bokstaven `r` så blir det hele en hysterisk morsom opplevelse. Mer har ikke jeg lyst å snakke om den kampen..
Arkivert under: Bangkok
21.04.08
Flyet gikk 22.15 fra London, jeg reiste med Quantas. Jeg havnet vedsiden av et portugisisk ektepar på flyet. Til alt hell var plassen bak oss ledig, så jeg mer enn gjerne tilbydde meg å flytte meg bak. Tre seter for meg selv, pluss 3x pute og teppe, sweeet! Servicen til Quantas er av en annen verden for oss som er vandt med å reise m SAS. Gratis øreklokker, reisekitt, gotteripose m/m samt et veldig hyggelig og behjelpelig flyvertinner. Fikk meg litt søvn på flyet men det er begrenset hvor bra det blir på et flysete, selv om man har tre… Landet da i Bangkok, en smule døgnvill. Passkontroll og bagasjehentingen gikk fint men, det er alltid et men.. Jeg hadde bestilit henting på flyplassen, men den dukket ikke opp. Så etter to timer med mye smil, dårling engelsk, xantall forsøk på å lure meg og en litt tynnslitt tålmodighet, så dukket endelig sjåføren opp. Turen inn til bangkok var en blandet opplevelse. Veiene er veldig pene og store, dem er pyntet med blomster, statuer og bilder i gull av kongefamilien. Trafikken der i mot er helt loco, har ikke tall på hvor mange ganger jeg var sikker på det kom til å smelle, men jeg kom meg trygt frem tilslutt. Hotellet er pent og rent, ikke akkurat luksus men det holder lenge for meg. Så til dagens høydepunkt, middagen. Jeg bare elsker Thaimat, og min første middag her feilet meg ikke. Nydelig og sterkt. Hadde jeg kunnet endret på en ting med middagen så må det ha vært det liveshowet som hotellet holder. Vi har da ei dame som synger gamle slagere på engelsk, problemet er at hun ikke kan engelsk, så det blir ikke så mange ord, for det meste er det bare lyder som ligner på ord.. Det var en smule slitsomt å høre på ja.. Tok meg en liten tur ut for å se hva som låg i nærheten av hotellet. Det ble en kort tur, Bangkok by night ble litt for mye for en sliten og døgnvill olanormann…
Arkivert under: London
Lørdagen ute med kompisgjengen til Adam var en suksess. Noe som ikke er en myte lengre for meg, men en bekreftet sannhet er at engelskmenn er glad i øl, masse øl.. Det var nesten slitsomt å forsøke å holde følge med gutta, men morro var det. Snus er forresten en ting dem ikke har i england, og gutta var svært fascinert. Det endte med at en boks skruf ble spikret opp på veggen bak baren i o`neils pub i Watford. Moro å kunne sette sitt preg på byen..
20.04.08
Planen for dagen var at jeg og Adam skulle surre rundt i London som guide og turist, jeg da som turist om det skulle være noen tvil om det. Denne planen gikk i vasken da Adam ikke kunne bli med. En lang historie som inneholder xdame og deling av innbo. Been there done that, så da pakket jeg tingene mine og satte kursen for sentrum alene. Fikk en guidebok av London med Adam. Var i og for seg supert det, bare litt kjedelig at den ikke var av nyere dato. Dvs undergrundskartet stemte ikke helt med hvordan det ser ut i dag. Alle som har vært i London vet at det kan være en fordel om det stemmer, så det ble litt forvirring og bomturer av det. Men jeg tilbringte en del tid i Regents Park, delvis fordi jeg ville og delvis fordi jeg ikke klarte å komme meg ut av den.. Den var litt større enn parkene i oslo.. Men det var en flott park som jeg kan anbefale andre å besøke om man skulle ønske å besøke en park neste gang man er i London. Jeg rotet meg nesten inn på den rødeløperen også, det var helt ufrivillig.. Var prisutdeling for beste britiske Tv show, følte jeg ikke hadde så mye der å gjøre så jeg gikk videre. Jeg var også innom Carnaby road, noe som ikke er en gate, men en slags by inne i London, kun bestående av butikker av alle tenkelige og utenkelige slag. Gikk meg sånn nesten vill et par ganger i London, men det gikk bra alle gangene. Så lenge man finner en undergrunsstasjon så er man safe. Tok tuben til Heathrow som var genialt enkel, brukte et par timer på flyplassen mens jeg ventet på flyet skulle ta meg fra det grå og regnfulte London til sol og varme i Bangkok..
Arkivert under: Prolog
18.04.08
Dagen da eventyret skulle starte, og for en start det ble.. Flyet mitt skulle gå fra vigra kl 06.05. Da jeg har ingen mulighet til å komme meg opp i 4 tiden på egenhånd, så jeg allierte meg meg mor og far. Pappa har aldri før i sitt liv forsovet seg og mor står også vanligvis tidlig opp, så dette skulle være safe, trodde jeg… Med kroppen full av spenning og nerver så fikk jeg ikke sovet noe særlig den natten, men jeg sovnet til slutt.
Jeg våknet da til det jeg trodde var et marreritt, hvor mor kommer stormende inn på rommet og forteller meg at vi har forsovet oss.
05.05, det er nå en time til flyet går og jeg skjønner ikke noe av hva som skjer..
På rent instinkt kommer jeg meg ut av sengen og pakker siste rest( skulle kanskje ha gjort meg ferdig dagen før ja.. ) Det bærer da ut i bilen og med mor bak rattet i rollen som Michel Schumacher. På denne turen setter hun personlig og familie fartsrekord på strekningen sula->vigra. Etter et ukjent anntall forsøk på å ta livet av girkassen så kommer både vi og bilen frem til vigra, både i tide og i godt behold.. Jeg tør ikke si når vi var fremme.. 
Det ble ingen myk start på turen, men en start som jeg og mor vil huske..
