Ut paa tur Weblog

03.05.08
Jeg startet turen i dag med en vandring i byen. Jeg dro for å se på apetempellet. Grunnen til det blir kalt apetempelet, er nettopp pga apene som bor i parken rundt. Disse halvtamme apene, var noen morsome skapninger å stifte bekjentskap med. Dem er veldig mennesklige også fant jeg ut, da en liten frekkas forsøkte å snappe kameraet mitt. Men møtet med disse artige dyrene ble ikke langvarig, da alle plutslig stakk av.. Hva skjer tenkte jeg. Svaret kom bare noen små minutter senere, i form av regn, mye regn. Hvem sa at aper er dumme, ikke jeg ihvertfall, for jeg hadde ingen plass å gjemme meg. Jeg fant til slutt ly i parken, i en relativt stor paviljong, hvor fordelingen var 90% gateselgere og resten forkomne turister som meg.. Jeg ble stående værfast der en stund, så det ble litt smaksprøving av div retter gateselgerene hadde i kurvene sine. Det beste jeg fant der, var et slags brød. Hadde samme konsistens som pikekyss nesten, men ikke så klissete og var veldig godt. Ble kjøpt noen slike mens jeg ventet på godt vær til hjemturen..

Etter byvandringen min fikk jeg oppleve noe ganske spesielt. En bursdagsfest på barnehjemmet. Jeg vet, det høres ikke så veldig spennende ut, da dette er noe som skjer hvert år med folk flest hjemme.. Men som jeg har lært nå, er ikke khmerfolket som folk flest. Tradisjonelt så har dem aldri feiret bursdager her. Men dem har nå den siste tiden adoptert denne vestlige tradisjonen. Den er faktisk så fersk at chris som har bodd her i et år, ennå ikke har vært i en khmer-bursdagsfest. Uværet som hadde fanget meg i apeparken hadde nå blitt ærstattet med en stor smilende sol. Festen startet da med et stort utvalg av leker, noen som var for meg av den kjente sorten, mens andre av den heller ukjente.. Vi hadde klassikere som sekkeløp, eggløp, spisekonkurranse, en form for blindebukk og noe som lignet på slå på ringen. Til de mer ukjente som, spise eple fra en snor uten hjelp av hender(det er vanskeligere enn hva man skulle tro), fylle tomflasker med munnen(spise eple og denne leken var nok dem som fikk frem mest latter i forsamlingen) og en pinjatalignende lek. Barna hadde en idol konkurranse, jeg ble forespurt om jeg hadde lyst å synge. Jeg takket høflig nei, noe jeg tror alle sjeler, både firbente og tobente kan være glad for.. Etter sangkonkurransen ble det dansing. Når jeg rocket foten på dansegulvet så ble det veldig god stemmning, jeg misstenker at dem lo veldig mye mer av meg enn med meg. Men det var helt i orden, jeg skjønner dem veldig godt. Danseøktens høydepunkt var når jeg fikk igang en macarena-rekke, noen klassikere dør aldri..