Ut paa tur Weblog

04.05.08

Jeg startet denne søndagen rolig, man skal jo holde hviledagen hellig.. Kroppen plassert i en hengekøye, en god bok og noe kaldt å drikke. Kan ikke bli roligere enn det..Som jeg har skrevet tidligere så har det vært veldig mye administrativt drama på barnehjemmet. Det er nå snakk om at halvparten av barna blir tvangsflyttet til en ny plass mens, resten blir kastet på gaten. I dag fikk chris beskjed om at det nye styret ville forsøke å presse ut han også. Jeg kjenner ikke til all politiken i det som skjer, men jeg ser konsekvensene av det i øynene til barna hver dag. Jeg har problemer med å forstå hvordan folk kan være så hjerterå, at dem f.eks bryter opp et brødrepar ved å tvangsflytte ene broren til et nytt barnehjem, mens den andre blir kastet på gaten.

Siden været var så bra i dag og vi trengte litt avkobling, så bestemte vi oss for å ta en tur til riverside. Chris som stødig guide, da denne byen ikke akkurat er den letteste å navigere seg gjennom. Den er jo flat som Danmark, og nesten alle gatene ser like ut for meg. Ble en lang og fin tur opp til det kongelige tempelet. Det var lett å se at tempelet var kongelig ja, dem hadde ikke spart på gullet der i gården nei.. Som sagt ble det en lang tur i solsteken, og da passet det godt med litt mat og drikke, selv ikke denne helten klarer seg uten det. Valget falt på en thairesturant som Chris mente var bra der oppe, og det skulle vise seg å stemme veldig bra. En 6 retters middag senere til 30 kr pr pers, bestemte vi oss for at det var på tide å finne veien tilbake. Vi hadde avtalt med naboene og noen venner at vi skulle dra å se på solnedgangen over byen, fra andre siden av riverside.. Det var en avtale som var virkelig verdt å holde. Den følelsen man får når man lener seg tilbake i en deilig sofa med utsikt over elven til byen med solnedgangen i bakgrunnen langt borte fra byens støy, er ikke så lett å beskrive. Deilig er i grunn alt jeg kommer på..

Dette skulle vise seg å være kontrastenes dag. Når vi brøt opp og satte kursen hjemover gjennom den locotraffiken og over den japanske broa så skjedde det noe som har brent seg inn i minnet mitt for godt. Når vi hadde kommet oss hjem, gjennom traffikkens farer, så var det en voldsom krangling på fortauet på andre siden av gaten hvor vi bor. Vi trodde først at det var bare den vanlige kranglingen over kortspill (alle khmer folk er spilleavhengige her nede og alle jukser i kortspill, dårlig kombinasjon, litt generalisering er forresten lov på tur). Men husverten kunne fortelle at det hadde foregått i en halvtime allerede, slike krangler tar som regel noen minutter, før abstinensene tvinger dem til å spille igjen. Vi gikk opp i leiligheten, og ut på balkongen for å få et fugleperspektiv på begivenhetene nede på fortauet. Jeg vet, nyskjerrige dyr som vi er. Når onkel politi kommer i et rolig tempo på mopenden sin, så regner vi med at krangelen er over. Men så feil kan man ta. Han snakker litt med dem involverte, før han snur seg og fikler med mopeden sin med ryggen til. Da skjer det, det hele er så uvirkelig at ingen av oss virkelig skjønte hva som skjedde før det var over. To stykker drar med seg en annen til en moped, han prøver å kjempe i mot, men klarer ikke det. Etter dem kommer en smålubben fyr med en skinnende sølvsak veivende i hånden.. Går en liten stund før jeg kobler hva det er, en pistol. Vi ser mopeden med dem tre på fyke nedover gaten, han i midten prøver å hoppe av i fart, men han klarer ikke det og dem velter. Fyren med pistol er like etter dem. Følget på tre velter opp igjen sykkelen og setter avgårde på nytt, det ligger bare en støvsky etter dem i det jakten forsvinner opp en gate. Vi står å ser litt på hverandre uten å si noe, ingen vet helt hva vi skal si.. Før bastian kommenterer at midt opp i alt dette så drar vår kjære politimann rolig med mopeden sin i den andre retningen. Etter en stund går vi ned å hører med husværten om dem vet noe om hva som hadde skjedd og hva historien bak dette var. Dem viste ikke noe annet, enn at det hadde blitt en skuddveksling lengre nede i byen og en var blitt skutt i hodet. Hun sa vi fikk vite mer når folk begynte å snakke om dagens begivenhet..