Ut paa tur Weblog

06.05.08

Denne tirsdagen fikk en litt humpete start.. Fronthjulet bestemte seg for å punktere, midt i rushen på vei til barnehjemmet.. Det som er fint Phnom Phen, er at man har små lokale bensinstasjoner hver 50 meter langs veien. Hvor dem selger bensin på cola flasker med et lite verksted på fortauet. “Bensinstasjonen” består som regel av en krakk som vedkommende sitter på, og en hylle for bensinen. Vi trillet sykkelen til nærmeste stasjon og fikk dekket fikset. Dette til små pene 1000 riel, noe som skulle tilsvare ca en krone og 25 øre, slå den Shell og Statoil!

Skoledagen startet med nettverkstrøbbel, svitsjen var helt død.. Etter litt tradisjonell feilsøking, oppdaget vi, for meg, den litt uvanlige dødsårsaken til svitsjen. En rotte hadde vært og gnagget over strømkabelen. I lunsj pausen fikk jeg oppleve en litt annerledes form for snoping. Jeg husker med nostalgi tilbake til når vi kjøpte cola og hvetestang på Bella (alle som har gått på sulaungdomskole vet hva jeg snakker om). Vel her kjøper dem ikke godteri, her henter dem det.. 15 meter opp i et palmetre for å være nøyaktig.. Var et veldig imponerende syn, når gutten uten noen hjelpemidler nærmest sprang opp stammen.. Noen minutter senere, låg det kokosnøtter strødd på bakken nedenfor han. Barna lurte på om ikke jeg ville prøve meg, men frykten for høyder gjorde det veldig lett for meg å takke nei til det tilbudet.. Å skrelle en kokosnøtt ser lekende lett ut når dem som har gjort det noen tusen gang før gjør det.. Men det er bare en illusjon, fant jeg ut når jeg skulle prøve meg på denne kunsten. Men belønningen for å klare det var søt den, helt fersk kokos er ikke så dumt i varmen..

Noe som aldri vil være lett, er å prøve å forklare barn dette med døden. Jeg fikk denne utfordingen i dag. Barna hadde funnet en liten katteunge utenfor barnehjemmet som dem tok til seg, matet og lekte med. En av mine små beundrerinner skulle springe å hente denne katten for å vise den til meg, i det hun sprang ned trappen, mistet hun katteungen så den falt på hodet og brakk nakken.. Det var et ganske så brutalt syn. De andre barna ville kaste den i søpla, men jeg tok med meg katten og jenta til hagen. Der gravde jeg en grav til den og vi dekorerte den med blomster. Etter å ha grått litt på skulderen min og fått trøst via tegnespråk og dem små orda engelsk hun kan.. Så lekte vi og gråt ble snudd til latter, er utrolig hvordan barnesinnet fungerer…