Ut paa tur Weblog

13.05.08

Hva er den optimale starten på dagen? Det er ikke godt å si, siden det er veldig individuelt.. Men for min del tror jeg å ligge i en hengekøye mens solen står opp over havet og farger himmelen ganske så nært opptil det optimale. Det er utrolig hvordan tiden går når man bare ligger i skyggen å leser en god bok, så det ble gjort lite annet “fornuftig” i dag.. Chris foreslo at vi skulle dra til Snake Pit for å spise lunsj. Jeg har mine misstanker om at dekkhistorien min for å dra fra Star Bungalows ikke var helt vanntett. Snake Pit er en restaurant/reptilpark hvor man kan få seg noe kaldt å drikke eller noe å bite i.. Det som skiller ut Snake Pit fra andre restauranter er at den er fylt med slanger. Man har slanger i bur, eller man kan sitte ved et bord laget av pleksiglass, hvor det kryper en slange inni mens man spiser. Dessverre fikk vi ikke tid til å stikke dit, men flygebladet som vi fikk utlevert, var i grunn nok for min del..

Sihanoukville var rett og slett en idyllisk opplevelse, men turen hjem var alt annet enn idyllisk.. Vi bestilte bussbilletter tilbake med samme selskap siden dem leverte på vei ned, bortsett fra underholdningen. Vi regnet med underholdningen ikke kunne bli noe verre enn på vei ned, men så feil er det mulig å ta… Fire timer med asiatisk karaoke show, og med skjebnens ironi smilende mot oss, så bestod halve bussen av japanske turister. Japanere er ikke beskjedne når det gjelder karaoke.. Pussig nok så virket de fire timene opp igjen mye lengre enn de fire ned.. Dette tok offisielt over tronen som den verste karaoke opplevelsen jeg har hatt. Den gikk forbi kick off turen med Start til Holmsbu, hvor vi tok karaoke taxi tilbake til Oslo.

Sliten i hodet å kropp, bestemte vi oss for å ta tuk tuk fra riverside(hvor bussen stoppet) tilbake til leiligheten. Det er i grunn gå avstand til leiligheten, men vi følte oss berettiget til å være litt late etter den bussturen der.. Som normalt måtte vi prute litt på pris, men fikk turen til en dollar, som i grunn er for mye men vi orket ikke prute noe mer. Etter en fire minutters kjøretur var vi fremme, vi gav sjåføren en dollar, og med det startet sirkuset. Han ville ha tre dollars, noe som var helt latterlig, så vi bare sa takk men nei takk og gikk inn. Han slo seg ned utenfor leiligheten vår og ropte å laget spetakkel i nesten en halvtime før han ble lei og dro sin vei. Vi vurderte å stikke ned å gi han en dollar til for å bli kvitt han, men vi turte ikke da det virket som han led av kugalskap eller noe annet skummelt..