Ut paa tur Weblog

21.05.08

I dag var min tyngste dag så langt på denne turen. Det var tid for å ta farvel med barna på barnehjemmet. Det er noen dager man vet kommer og vil bli tunge, men samme hvor mye man forbereder seg på det, så har det ikke noe å si. Det er vanskelig å beskrive det med ord, men når små barn man har blitt så glad i spør hvorfor jeg må dra og om jeg ikke kan bli litt til, så er det umulig å finne et svar som er godt nok. Både for dem og meg… Jeg skulle gjerne ha blitt litt til jeg fant mange grunner til å bli. Jeg hadde fått med meg khmer staben sin store fest, bryllupet som jeg var invitert til og jeg hadde sluppet å ta farvel med barna… Det var ikke med et lett hjerte jeg satt på motorsykkelen, mens barna sprang rundt meg å vinket farvel når jeg forlot barnehjemmet for siste gang.. Jeg finner det ganske ironisk at den fineste dagen jeg har hatt i Kambodsja var også den tyngste, det var ikke en sky på himmelen hele dagen…

Senere på kvelden møtte jeg Harry som kom ned fra Siem Reap, vi dro for å bestille billetter til Vietnam i lag. Etter å ha pakket sekken tok jeg og Harry turen ned til lakeside for å se CL finalen. Valget falt på Nr 9(et gjestehus) hvor dem hadde satt opp storskjerm til ære for kampen. Finalen gikk selvfølgelig til ekstraomganger og straffespark, som oftest hadde jeg ikke hatt noe i mot dramaet. Men med tanke på at jeg skulle opp kl 6 neste dag, hadde det vært fint om dem holdt seg til 90 minutter..