Ut paa tur Weblog

22.05.08

I min kamp med å gni søvnen ut av øynene, merker jeg at jeg angrer på vi så kampen i går. En times søvn er kanskje litt i underkant ja.. Til vårt hell var ikke bussen til Vietnam full, så vi klarte å lure til oss hvert vårt sete, man tar i mot den lille luksus man kan på tur.. Den seks timers bussturen gikk rimelig fort, jeg antar det ikke er så unormalt når man sover hele veien. Grenseovergangen til Vietnam var et maraton i passkontroll. Jeg tror passet mitt skiftet hender syv ganger før jeg fikk det tilbake og var på vietnamesisk jord.

Bussturen tar kanskje bare seks timer, men jeg innså rask at reisen i tid og utvikling var mer lik 30 år. Vietnam fremstår som et mye renere og alt viker mye mer organisert. Man merker at landet er mye mer utviklet enn sin nabo og er fremdeles i rivende utvikling. Saigon er virkelig en stor by, om Phnom Phen var en endeløs landsby er Saigon en endeløs storby. Etter en times kjøring gjennom nesten identiske gater fylt med mange småbutikker kom vi frem til backpakker området. Vi slet litt med å faktisk finne backpakker området, men etter å ha rotet oss inn i en liten sidegate åpnet det seg opp en trang labyrint av gater med gjestehus. Familiene som leier ut rom bor gjerne i lobbyen av gjestehuset, så man får en ganske så intim og koselig stemning i området. Vi bestilte oss billetter til Cu Chi tunnelene og åpen bussbillett til Hanoi for neste dag. Vi valgte sovebusser, prisen var så absolutt overkommelig med sine 38 dollars pr billett. Buss-selskapet reklamerte med big and comphy beds, er litt spendt på hvordan det er i min målestokk.

Vi brukte resten av dagen på å utforske Saigon, vi snublet innom en genial cafe. Den hadde tre etasjer, hvor dem i toppetasjen hadde en liten kinosal hvor det var gratis å se film. Det var noen himmelske stresslesser av stoler, veldig deilig når man har tilbrakt noen timer på buss og trasking i gatene, og en liten rød knapp for å tilkalle betjeningen om man ønsket forfriskninger. Skamløs luksus. Vi så filmen Iron Man det var opplagt piratversion vi så på, siden filmen var merket med en advarsel om at filmen kun var for kritikere og ikke for offentligvisning. Men i Vietnam tar man ikke advarsler fra amerikanske selskap så tungt, man har jo slått dem engang før..