Ut paa tur Weblog

24.05.08

Etter gode 11 timer på bussen var vi fremme ved Nha Trang. Sovebuss er en glimrende måte å reise på. I hvert fall når jeg fikk en seng hvor jeg fikk strekt min 185 cm lange kropp helt ut. Det er en litt snillere måte å reise på for kroppen min, enn å sitte i fosterstilling i en normal buss. En annen flott side ved sovebuss er at man faktisk sparer en overnatting mens man reiser(mitt sunnmørskesinn lyser gjennom igjen). Eneste som er litt forstyrrende er at buss-sjåføren ikke akkurat tar hensyn til at det er en sovebuss. Dem er like glad i villmannskjøring og å tute, som alle andre i trafikken her nede er.

Vi snublet ut av bussen kl 6 om morgenen, og prøvde etter beste evne å si nei på en høflig til sjåførene som ventet på utsiden. Det blir veldig intenst når man akkurat har våknet, kommet til en ny by og må forholde seg til mennesker som drar deg i alle retninger og krangler seg mellom hvem som vet om det beste hotellet og kan gi deg best pris. Man får følelsen av å være noen stakkars lam som blir kastet til ulvene når man kommer ut av bussen. Etter noen anstrengte smil og “no thank you” klarte vi å komme oss unna den sultne ulveflokken og leitet frem et billig og bra gjestehus.

Nha Trang ble “oppdaget” av amerikanske soldater under Vietnam krigen, i søken på en plass for hvile og komme seg etter slagene. Om GI joe guttene gjorde noe som helst bra i Vietnam, så må det være å gjøre denne lille perlen kjent for turistene. Nha Trang er en utrolig flott strandby som er i stadig utvikling. Man har en vakker strandpromenade som er ren og pen, utsmykket med palmetre og blomstrer.

Vi valgte å tilbringe dagen på denne nesten endeløse hvite sandstranden. Vannet var varmt og godt, så det ble tilbrakt noen timer i det våte element. En ganske så deilig ting med å reise når det er “low season” er at man får stranden nesten helt for seg selv. Denne stranden er som oftes overfylt med turister når det er høysesong. Det er veldig avslappende at nesten eneste lyden på stranden er bølgesuset, kun avbrutt av gamle damer som selger drikke, frukt og mat.. Man trenger med andre ord ikke forlate stranden for noe..

På kvelden etter at vi hadde spist dro vi for å ta noen øl og spille litt biljard. Nok en gang følte jeg takknemlighet for at det var “low season“. Om jeg skal være forsiktig så kan jeg kalle meg selv evneveik når det kommer til biljard. Mens Harry som den engelskmannen han er, har noen timer med biljard bak seg på den lokale puben i England. Så det var heldigvis få vitner til nedslaktingen av Norge i landskampen Norge mot England i biljard…

Jeg har forresten funnet den store kjærligheten i Vietnam. Ca Phe Sua, det er sort vietnamesisk kaffe med en spesiell søt melk i, det er helt himmelsk godt. Vanlig kaffe smaker nå bare vondt etter jeg har fått smaken av Ca Phe Sua.