Ut paa tur Weblog

26.05.08

Tilbrakte natten på nytt i en sovebuss. Denne gangen gikk ikke de tolv timene like glatt unna. Vi hadde nå tydeligvis fått sovebussen som var beregnet på dem lokale. Dette merket jeg fort da sengen min var ca 15-20 cm kortere enn i forrige buss. Selv om jeg ikke fikk strekt bena mine helt ut, så var det fortsatt betydelig bedre enn hva en normalbuss hadde hatt å tilby.

Selv om vi var kommet til en ny by, Hoi An, var prosedyren den samme når vi morgentrøtte gikk av bussen. Ulveflokken var på plass med et smil og et slitsomt pågangsmot til å være så tidlig på morgenen. Trikset er som regel bare å finne sekken sin, gå et lite kvartal ned så konsentrer dem seg om de stakkars sjelene som blir igjen på stoppet og ikke klarer å organisere seg. Det er brutalt men slik er fungerer naturen, de svakeste i flokken blir ofret.. Vi hadde kommet oss unna, trodde vi, slo opp i reisebibelen(Lonely Planet) og var i ferd med å orientere oss om hvor vi befant oss i byen. Da en ensom ulv hadde fulgt etter oss. Vi var et stykke unna hvor vi ville være, men vi bestemte oss for å gå, greit med litt morgentrim. Vi regnet med han ville gi opp etter hvert, men han fulgte etter oss helt til vi sjekket inn hos et gjestehus ca 45 minutter senere. I ettertid syns jeg han viste et imponerende pågangsmot, men der å da ble det en smule slitsomt å høre “Moto Sir” for hver femte meter vi gikk.

Hoi An er en vakker by, den oser av sjarm og man har veldig variert og vakker arkitektur som stammer fra gammelt av. Man har bygninger inspirert av japansk, kinesisk og europeisk arkitektur. Dette er for meg den peneste byen til nå i Vietnam, den har ikke de store moderne bygningene, og området rundt elven er et lite stykke eventyr. Flere timer ble brukt på å se hvor flott denne byen er. Det er veldig fint å gå ned til elven å ta seg en kaffe på en av de mange cafène som ligger langs elven, og bare se på folkelivet mens man slapper av.. Vi rotet oss inn på et marked av den uendelige sorten, det er en intens opplevelse, alle sansene jobber i høyspent mens man prøver å få med seg alt. Alle forskjellige luktene, lydene og rett og slett synet av galskapen. Det ble litt shopping på markedet mens vi først var innom. Jeg slo på stortrommen og kjøpte meg en caps til 15 000 dong, jeg fikk prutet den ned fra 30 000, godt fornøyd med det. Hun var riktig så slu hun gamle damen skal dere vite. 15 000 dong høres kanskje litt overdådig ut for en caps, men i norske valuta er det sånn ca 5 kroner….

Hoi An er virkelig kjent for en ting, skredderne. Vi viste det før vi kom, men det ble virkelig bekreftet til gangs når vi gikk rundt i byen. Jeg tror, uten å ha dekning for tallet, at 90% av alle butikkene i Hoi An enten er skreddere eller skomakere. Så om man vil ha skreddersydde klær eller sko i Vietnam, er Hoi An plassen å skaffe seg dette. Harry valgte å benytte seg av dette tilbudet, jeg stod over da jeg allerede har dekt det behovet i Bangkok…