Arkivert under: Thailand-Ko Samet
16-18.06.08
Mye av tiden her i Ko Samet blir tilbrakt på stranden. Om dagen er det å slikke sol, svømme i den varme sjøen, spille fotball med dem lokale på stranden og andre strandaktiviteter. Om kvelden blir strandlinjen endret, da kommer restaurantene ned på stranden, man har livemusikk, pyroshow med sjonglering med flammer og dans som underholdning til middagen.
Jeg har fått meg en ny bestevenn her på øyen, en firebent kompis. Første dagen jeg satt å spiste middag kom han bare bort til meg og la seg ned på fanget mitt. Og siden det, kommer han alltid bort til meg for å sove ved siden av meg mens jeg spiser. En utrolig morsom hund.. Lurer på om jeg klarer å smugle med meg han hjem.. Dyrelivet på øyen består for det meste av katter og hunder, er utrolig mange som går løs her. Men de mest høylytte dyrene her er froskene, gigantiske frosker(det kan være padder jeg er dessverre ikke så stødig på det området der) som setter i gang å synge/lage lyder med engang mørket faller på. I starten var det en smule vanskelig å sovne til, men etter hvert blir man vant med det, som alt annet..
En av mange ting jeg kommer til å savne fra Thailand når jeg drar til Australia er pannekakene. Her lager dem, med all respekt til min fars pannekaker;-), verdensbeste pannekaker… Dem lager dem på sine små vogner i gatene og man kan velge alt mellom himmel og jord på dem.. Min favoritt topping for tiden er banan og sjokolade.. Om man drar til Thailand vil jeg si det er obligatorisk å forsøke pannekakene..
Arkivert under: Thailand-Ko Samet
15.06.08
Det er rart hvor godt kjent man blir med folk når man reiser i lag og er sammen 24\7. Så det var en rar følelse å ta farvel med Harry, i stedet for å planlegge neste stoppested med han. Siden Harry skulle dra hjem til England i dag, hadde jeg booket meg tur til Ko Samet i går på Khao San Road. Jeg og Harry hadde funnet oss et hotell ved siden av togstasjonen i går, da vi var for slitne til å dra inn til Khao San Road med engang etter togturen.
Så jeg måtte ta taxi til Khao San Road og i kjent stil var jeg litt for sent ute… Vanligvis kjører taxi og tuk tuk sjåførene som noen svin, men jeg fikk den eneste i hele Bangkok som faktisk hadde veldig god tid. Han var mer opptatt av å spørre meg spørsmål enn å kjøre bil.. Dette til tross for at jeg flere ganger hintet til at jeg hadde dårlig tid, og det hadde vært fint om han kunne konsentrere seg om kjøringen. Og når da min kjære taxi sjåfør spør om jeg vil ha dress, takker jeg høflig nei, når han spør om jeg vil se på tempel, takker jeg igjen høflig nei. Samme når han lurer på om jeg vil ha bom bom girls. Men når han stopper bilen for å prate i mobiltelefonen, var det ikke mye rom for et høflig nei i min timeplan. Etter mye frustrasjon kom jeg frem og rakk bussen akkurat.
Etter to timers kjøring får jeg beskjed om å skifte til en minivan, for videre skyss til Ko Samet. To på bussen gikk av, jeg og Josh. Josh kommer fra Melburne i Australia og etter å ha pratet litt i lag, ble vi enige om å dele bungalow. Jeg finner det irriterende pussig hvordan himmelen har en tendens til å slippe all sin tunge nedbør akkurat når man er ute å reiser mellom to plasser. Så båtturen til Ko Saumet ble en veldig våt opplevelse. Men etter vi hadde funnet oss en bungalow, viste værgudene seg fra sin beste side. Øyen gikk fra grått og regntungt til solskinn, grønt og vakkert, med en sandstrand så hvit at man har følelsen av å bli snøblind nesten når man går på den.. Jeg vil si at denne stranden er den beste jeg har vært på til nå i Asia..
Arkivert under: Bangkok-andre besøk..
14.06.08
Det er noe man kan være helt sikker på når man er ute å reiser med buss eller tog i Asia, man kommer aldri frem når man skal. Som oftest er man der senere enn planlagt, men andre ganger kan man faktisk også komme tidligere enn planlagt. Vi ankom Bangkok noen timer senere enn vi skulle. Det er et rimelig stort sjokk å reise fra lille stille og “snille” Laos, til å bli kastet ut i Bangkoks store forurensende gryte.
Vi klarte å avklimatisere oss og fant oss et hotell for natten. Det første vi gjorde etter dette var å finne en optiker slik at Harry kunne kjøpe seg nye briller. Han mistet sine når vi tubet i Vang Vieng og har lånt mine svært så moteriktige briller siden.
Etter å ha fikset brilleproblemet dro vi til Chatuchak Marked. Vår kjære reiseguide Lonely Planet kalte dette for alle markedets mor. For engangsskyld var dette spot on. Om markedet i Luang Prabang var den søte lille piken, var dette den store bråkete moren. Vi gikk inn i dette monsteret av et marked med friskt mot og innstillingen, “hvor ille kan det være, vi har jo vært på store marked før”. Ca fire timer senere ble vi spyttet ut igjen, slitne og en del bath fattigere men lykkelige for å ha funnet veien ut. Vi brukte ca en halvtime bare på å finne riktig vei ut.. En ting kan jeg si om det markedet, det er klin umulig å gå inn der uten å kjøpe noe, der finner man absolutt alt man kan tenke seg til en veldig overkommelig pris.. Vi dro til Khao San Road på kvelden for å se fotballkamp, der møtte vi på Aki, et morsomt gjensyn ble det..
Arkivert under: Bangkok-andre besøk..
13.06.08
Vi ankom Vientiane litt senere enn planlagt, sånn ca ni. Det gjorde ikke så mye siden turen vår til grensen ikke startet før kl tre.. Vi fikk i oss frokost og slo i hel tiden med noen runder biljard. Jeg har spilt litt biljard på denne turen, men utrolig nok har jeg ikke blitt noe bedre, snarer tvert i mot..
Vi ble plukket opp og stuet inn i en tuk tuk. Vi regnet med denne, som vanlig, skulle kjøre oss til en minivan eller en buss som er normalt. Men nei, denne tok oss hele veien til grensen, det ble en lang og hard en og en halv timers tur, noe jeg så absolutt ikke kan anbefale noen andre å prøve..
Etter å ha fått stemplet seg ut av Laos, betalt de “avgiftene” som behøves og stemplet seg inn til Thailand gikk turen videre til togstasjonen. Det ble litt forvirring da bussen som skulle ta oss til togstasjonen aldri dukket opp. Så vi måtte ordne oss skyss selv, en kort tuk tuk tur senere var vi på stasjonen.
Vi hadde booket oss billetter på 2. Klasse soveplass. Vi vurderte å booke på 3. Klasse for å spare mer, jeg er veldig glad for at vi ikke gjorde det. Vi gikk gjennom en 3.klasse vogn og det var som tatt ut i fra en Indiana Jones film. Det er så trangt at folk sitter opp på hverandre, det er kasser og sekker med alt mulig rart. Alt fra kornsekker til høns i bur. 2. Klasse var faktisk veldig greit, det var litt trangt om plassen. Men sengen var faktisk akkurat lang nok for min 185 cm lange kropp, på cm..
Arkivert under: Laos-Luang Prabang
12.06.08
En siste rundtur i behagelige Luang Prabang, før vi startet på vår 36 timers tur til “englenes by” Bangkok. Etter en siste middag med Max og Danny tok vi farvel og satte kursen mot Bangkok. Det startet som det alltid gjør i en tuk tuk til bussterminalen.
Bussen skulle gå sju, men den gikk ikke før åtte så det ble en god times venting på bussterminalen før vi kom i gang. Hell i uhellet kan man si, var at vi faktisk fikk en bedre buss en vi skulle ha når vi først kom oss av sted..
Selve turen overfjellet til første stopp Vang Vieng var en lang og smertefull opplevelse. På de veiene er det opplagt at en stor buss vil slite betydelig mer enn en liten minivan. Etter å ha brukt nesten tre timer mer på samme strekning med buss enn hva vi brukte med minivan, føler jeg man kan konkludere med at veiene ikke akkurat er bygget med hensyn til store busser..
Arkivert under: Laos-Luang Prabang
11.06.08
Luang Prabang er en veldig flott by, jeg leste en plass før jeg kom hit at Luang Prabang er en av de mest fotograferte byene i sør øst Asia. Det vil jeg tro stemmer. Byen har arkitektur fra Fransk kolonitid, flotte buddhistiske tempel, Mekong elven som slynger seg langs byen og flotte grønne fjell som omringer byen.
I 1995 ble Luang Prabang ført opp på verdensarv listen av Unesco, dette har ført til at restaurasjonsarbeid har vært høyt prioritert for å bevare den originale arkitekturen. Byen er utrolig fotogen, ren og velstelt, om man drar hit bør man sørge for å ha minnekort og batteri klart til kameraet.. Dem har et stort nattmarked her, som er delt opp i to. I det ene markedet har dem alt man kan tenke seg av mat, så man går fra matvogn til matvogn og prøver alt fra pad thai, til sprøstekte taranteller.. I den andre delen, har den alt annet, håndlaget klær, bilder, bøker osv.. Folkene i Laos er som jeg tidligere har sagt veldig mye mer avslappet og veldig hyggelige, og dem er ikke i nærheten av å være så pågående som vietnameserne. Så å gå på markedet i Luang Prabang er en koselig og hyggelig opplevelse i forhold til markedene i Vietnam som kan bli litt for intense for min smak..
Det er faktisk under 10 år siden Luang Prabang ikke hadde bilvei tilknyttet byen, så eneste måten å komme seg dit var via Mekong elven. Dette merker man siden den vestlige kulturen ikke har fått slått kloa si i denne byen. Det er en veldig avslappet og god stemning i denne byen.
Byen har portforbud kl 00.00 alle butikker og restauranter stenger senest kl 23.30 slik ansatte og turister kan komme seg innendørs før kl 00.00. Dette var et potensielt problem for oss som ville se EM fotball, men heldigvis hadde en restaurant fått spesialtillatelse fra politi og myndigheter til å holde åpent og vise EM kampene. Det er vel et tegn på at den vestlige kulturen kommer snikende til Luang Prabang.
Man får ikke leiet mopeder i Luang Prabang, man kunne dette tidligere. Men siden dem ikke har noe sykehus eller noen spesiell form for akuttmottak, gav det ikke noe god reklame til byen når turister skadet seg.
Vi hadde det kulinariske høydepunktet i Laos i Luang Prabang: Jeg kan sterkt anbefale restauranten Lao Lao sin BBQ. Man får da servert alle ingrediensene på bordet og griller det selv. Det er en veldig sosial måte å spise middag på samt det er utrolig godt.
Luang Prabang og Vang Vieng er to små byer som er ulike som dag og natt. Men jeg må si jeg likte begge to veldig godt på hver sin måte og vil gjerne komme hit igjen…
Arkivert under: Laos-Luang Prabang
10.06.08
Vi forsøkte oss på nytt med en VIP buss når vi skulle dra videre fra Vang Vieng til Luang Prabang. Vi ble nå fortalt at vi fire var de eneste som skulle ta denne minivanen oppover. Det var ingen stor overraskelse at dette ikke stemte og fem andre ble med oss turen opp. Hadde forresten vært rart å hatt så god plass, nå som jeg har fått svært lav standard når det gjelder transport.
Det var en 6 timers tur over fjellene til Luang Prabang. Om man syns veien langs fjorden og trollstigen er ille hjemme, bør man ta seg en tur på denne veien. Veien var som en lang morderisk slange som slynget seg opp og ned fjellsiden. Men som resten av Laos var naturen veldig flott og fjellandskapet var imponerende, selv for en nordmann som kommer fra et land fylt med fjell. Vi passerte små fjellandsbyer, på plasser hvor man virkelig ikke skulle ha trodd nokon kunne bu…
Turen rareste naturøyeblikk var når vi kjørte inn i en uværsbyge på fjellet. Vi kunne se den foran oss og når vi var inne i den kunne vi se at det var sol og fin vær på den andre siden av dalen et kort stykke unna. Det var veldig intenst når vi var inne i stormensøye med kraftig regn, lyn og torden som var alt for nært for min smak.. Heldigvis valgte stormen å dra videre og slippe sitt våte grep om oss, så det var en intens men kort opplevelse.
Et utall svinger, humper og nesten kollisjoner med møtende busser og lastebiler senere, var vi helskinnet fremme ved Luang Prabang. Vi fant et gjestehus som hadde et stort rom med 4 senger, eget bad, egen balkong til 2 dollar natten pr pers, muligens turens beste deal når det gjelder overnatting.
Arkivert under: Laos-Vang Vieng
07.06.08
Vang Vieng er en veldig liten by, den har litt over 25 000 innbyggere. Men det er også en vestlig innstilt ferieby. Stemningen i byen er veldig “lay back” på godt norsk. Et eksempel på det er at mesteparten av kafeene og restaurantene har for det meste bare liggegrupper hvor man har satt opp tv-er med amerikanske tv-serier som f.eks Friends, Simpson, Thats 70`s show, Filmer osv..
Hovedattraksjonen til Vang Vieng er kajakk og tubing i Nam Song elven, samt grotteturer i området rundt Vang Vieng. Så man har en del valg for hva man vil gjøre, om man vil være aktiv, eller om man ønsker å slappe av, kan man gjøre det rundt et bål om kvelden i en hengekøye på en av de mange restaurantene som dem har bygget langs elven. Det var en ting som slo meg i Vang Vieng, det er utrolig mye sommerfugler der, i alle tenkelige størrelser og fasonger. Så om man samler på sommerfugler er kanskje Vang Vieng plassen å besøke.
Om man er glad i søtsaker, har jeg et tips om noe man bare må prøve om man er i Laos. Sukkerrørsaft. De er overalt, små vogner med en maskin som presser saften ut av sukkerrørene. Det koster nesten ingenting, og dem lager det mens du står å venter, så får man den ferske saften servert i en liten plastikkpose fylt med is. Det er virkelig noe for å tilfredsstille søttannen..
Arkivert under: Laos-Vang Vieng
06.06.08
I dag ble det en ny busstur, denne gangen nordover til Vang Vieng. Vi bestilte en “VIP” buss, til denne strekningen. Vi tenkte vi ville unne oss litt luksus etter Hanoi-Vientiane katastrofen.. Men VIP har visstnok en annen betydning i Laos enn i f. eks Norge. Det kan kanskje bety noe sånt som, turister som kaster bort penger på ordet VIP, i stedet for å ta en vanlig buss. Jeg skal ikke spekulere så mye på hva det betyr, men det vi fikk i hvert fall var ikke noe i nærheten av det jeg assosierer med ordet VIP hjemme. Vårt transport middel var da en gammel minivan, med opptil flere ruter som var sprukket, aircondition som ikke fungerte, ubehaglige seter og ikke minst, bilen hørtes ut som om den ville takke for seg i hvert øyeblikk med alle ulydene den laget. Men vi hadde i hvert fall eget sete, så jeg føler at jeg ikke kan klage så alt for mye.
Selv om selve kjøretøyet var av den heller tvilsomme sorten, så var det en flott tur. Laos er et veldig grønt og frodig land, vi fikk se utrolig mye vakker natur på veien opp. Vi passerte også mange små landsbygder på veien, med folket i veikanten, og husdyrene på veien. Jeg føler det er et lite under at sjåføren vår ikke traff noen av dyrene i det han suste igjennom landsbyene.. På vei til Vang Vieng ble vi kjent med en fra England, Daniel, så nå ble reisefølget økt til fire. Og jo flere man er sammen, jo lettere er det å få en god pris på rom. Så vi fant oss et fint gjestehus og fikk prutet ned prisen ganske så bra siden vi var fire.
Arkivert under: Laos-Vientiane
05.06.08
Det har tilhørt sjeldenheten på denne turen, men i dag sov jeg faktisk til kl 11.. Det blir gjerne slik når man skal ta igjen 24 timers tapt søvn.. Vi spiste frokost, eller rettere sagt lunsj ved elvebredden.. Det var en et av dem typiske spisestedene for de lokale, hvor maten som regel smaker mye bedre enn på turist restaurantene og det gjorde den denne gangen også..
Vi brukte resten av dagen på å utforske Vientiane. Vi fant fort ut at hovedstaden i Laos og Vietnam er ganske så forskjellig. Den mest opplagte forskjellen er størrelsen, Hanoi har ca 3.7 millioner innbyggere, mens Vientiane har 201 000 innbyggere. Vientiane er en pen liten by, det er en deilig rolig stemning her som man setter pris på når man kommer fra Hanoi. Livet går i et helt annet tempo i Laos enn i Vietnam. Trafikken er veldig mye “snillere“, menneskene her ser ut til å ta livet med knusende ro, noe som er behagelig etter å ha vært i Hanoi noen dager. Laos minner veldig mye om Kambodsja, bare at det er utrolig mye renere og penere i Laos.
På kvelden hadde vi avtalt å møte de andre overlevende fra gårsdagens busstur. Det var ikke alle som møtte, men mesteparten dukket opp. Det var morsomt å kunne møtes under andre omstendigheter, å kunne se tilbake og le av tidenes mest absurde busstur som vi hadde opplevd i lag. Jeg ble invitert til Japan neste år av Aki, han ville veldig gjerne vise meg Japan. Han tilbydde meg gratis overnatting og mat hos seg, så neste år blir det mest sannsynlig en tur til Japan på meg..
