Ut paa tur Weblog

28.05.08

I dag hadde vi booket tur med opp elven med båt, dette startet kl åtte om morgenen. Vi valgte da å starte dagen elegant med å forsove oss, så det eneste vi rakk var å pakke, frokosten utgikk. Vi regnet med det ikke skulle være noe problem, siden vi skulle få lunsj på turen. Med tanke på lunsjen vi fikk på båtturen i Nha Trang, måtte det jo være verdt å vente på.

Elvebåten var dekortert med drager og blomstrer, alt i flotte farger og mønstrer. Men om båten var flott dekorert, så bleknet den i forhold til hva naturen opp langs elven hadde å by på. Båten gikk i et behagelig tempo, så vi fikk nyte all naturen, og livet som utspant seg blant dem lokale på elvebredden.. Små og store båter fylt med fiskere, lokale som vasker klærne sine i elvebredden og dyrelivet opp i det hele..

Det første tempelet, Thien Mu Pagoda, vi besøkte var veldig flott. Det var i dette tempelet munken som satte fyr på seg selv og ble brent til døde, offentlig for å protestere mot Presidenten i Vietnam i 1963 kom fra. Bilen som han brukte står utstilt i dette tempelet. De to andre templene vi besøkte, Bao Quoc Pagoda og Tang Quang Pogada var helt utrolig vakre. Med flotte parker, bygninger og kunstige elver..

Den største skuffelsen på turen var lunsjen, den stod på ingen måte i stil til resten av turen. Det var rett og slett for lite mat, så sulten ble ikke dempet av den. Bussen vår videre til Hanoi gikk kl 17.00 så vi hadde sjekket at denne turen var tilbake til 15.00, så vi skulle ha god tid til å skaffe oss noe å spise når vi kom tilbake, trodde vi. Vi var ikke tilbake før 16.30 det eneste vi fikk tid til da, var å springe tilbake til hotellet for å hente sekkene.. Vi fikk da beskjed om at det ikke var henting på hotellet, så vi måtte gå til et annet for å bli plukket opp av bussen. Vi fikk et kart og damen på hotellet sa det var kort å gå og enkelt å finne frem. Kort å gå og enkelt å finne frem, må bety noe helt annet i Vietnam, men vi fant til slutt frem i tide. Men bussen dukket ikke opp før etter en times ventetid, og når den først kom var det feil busselskap. Så da var kaoset komplett, folk med samme billett som vi hadde kom seg på bussen men ikke vi. Og mannen fra busselskapet kunne to ord på engelsk, ”yes“ og “no”, etter femten minutter med mye forvirring dukket det opp en buss til. Og vi var endelig på vei til Hanoi, sultne men på vei..