Ut paa tur Weblog

15.06.08

Det er rart hvor godt kjent man blir med folk når man reiser i lag og er sammen 24\7. Så det var en rar følelse å ta farvel med Harry, i stedet for å planlegge neste stoppested med han. Siden Harry skulle dra hjem til England i dag, hadde jeg booket meg tur til Ko Samet i går på Khao San Road. Jeg og Harry hadde funnet oss et hotell ved siden av togstasjonen i går, da vi var for slitne til å dra inn til Khao San Road med engang etter togturen.

Så jeg måtte ta taxi til Khao San Road og i kjent stil var jeg litt for sent ute… Vanligvis kjører taxi og tuk tuk sjåførene som noen svin, men jeg fikk den eneste i hele Bangkok som faktisk hadde veldig god tid. Han var mer opptatt av å spørre meg spørsmål enn å kjøre bil.. Dette til tross for at jeg flere ganger hintet til at jeg hadde dårlig tid, og det hadde vært fint om han kunne konsentrere seg om kjøringen. Og når da min kjære taxi sjåfør spør om jeg vil ha dress, takker jeg høflig nei, når han spør om jeg vil se på tempel, takker jeg igjen høflig nei. Samme når han lurer på om jeg vil ha bom bom girls. Men når han stopper bilen for å prate i mobiltelefonen, var det ikke mye rom for et høflig nei i min timeplan. Etter mye frustrasjon kom jeg frem og rakk bussen akkurat.

Etter to timers kjøring får jeg beskjed om å skifte til en minivan, for videre skyss til Ko Samet. To på bussen gikk av, jeg og Josh. Josh kommer fra Melburne i Australia og etter å ha pratet litt i lag, ble vi enige om å dele bungalow. Jeg finner det irriterende pussig hvordan himmelen har en tendens til å slippe all sin tunge nedbør akkurat når man er ute å reiser mellom to plasser. Så båtturen til Ko Saumet ble en veldig våt opplevelse. Men etter vi hadde funnet oss en bungalow, viste værgudene seg fra sin beste side. Øyen gikk fra grått og regntungt til solskinn, grønt og vakkert, med en sandstrand så hvit at man har følelsen av å bli snøblind nesten når man går på den.. Jeg vil si at denne stranden er den beste jeg har vært på til nå i Asia..