Arkivert under: Afrika
12.07.08
Forlot australsk jord kl 11, 12 timers flytur og 6 kryssede tidssoner senere kunne jeg sette foten ned på afrikansk jord. Forskjellen mellom landene lot ikke vente på seg. Kaos, lange køer, det tok meg litt over en time å komme gjennom pass og tollkontrollen på flyplassen. Jeg landet litt over kl fem lokal tid, hadde forhåndsbestilt skyss siden Johannesburg ikke akkurat er plassen å haike.. Sjåføren min, med navnet Judas, dukket ikke opp før kl åtte, så hans svik kostet meg noen timers venting. Det som gjorde ventetiden ekstra spennende var at dette var den kaldeste dagen i Sør-Afrika på lang tid.
Sjekket inn på hostellet til drifters, som var utrolig flott. Var heldig og fikk meg et toroms for meg selv. Toalettet var bygget inn i rommet som en stråhytte, en morsom liten detalj.. Et kort info møte, hvor vi ble presentert for guiden vår, Jonathan, hverandre og planen for de neste dagene. Vi var en liten gruppe, syv stykker for å være nøyaktig. En insekts-student fra Singapore, ei jente fra Canada, mor og datter fra statene og to jentespeidere fra Danmark. Det norske innslaget stod jeg for. Etter presentasjonen bar det rett til sengs for min del. Fortsatt på australsk tid og en smule sliten etter turen følte jeg ikke så veldig hardt for å være sosial.
En ting jeg kom til å tenke på når flyet landet i Johannesburg og pilot annonserte at vi var fremme. Han kunne for min del lett ha fortalt meg at vi var hvor som helst og jeg ville ikke ha funnet det ut før jeg hadde kommet til passkontrollen. Lurer på om det har skjedd før, at piloten har tatt en feil sving oppe blant skyene og havnet på feil plass… Mye rart man tenker på når man lider av jetlag..
Arkivert under: Australia-Perth
10.7.08
I dag var det sandsurfing, møte med australsk dyreliv og Pinnacles som stod på timeplanen. Startet dagen med noen timers kjøretur på dem rette australske veiene som må være enhver fartsråners drøm. Som tidligere sagt er Perth rimelig isolert, så områdene rundt består hovedsakelig av vingårder, sau og kvegfarmer. Det som slo meg på denne kjøreturen var skiltingen. Spesielt hvor skiltene annonserte hva det lokale politiet konsentrerte seg om i dette området denne dagen. Man konsentrerte seg da enten om fartskontroll, promille eller uforsvarlige kjøretøy. Det jeg lurer på da er, om politiet konsentrerer seg om promillekjøring, er det da fritt frem å kjøre for fort…?
Første stopp på turen var Yanchep Nasjonal Park. Der ble det møte med det klassiske australske naturlivet. Koalabjørner var de første jeg stiftet bekjentskap med. De er forresten ikke bjørner, men pungdyr, man lærer alltid noe nytt på tur. Det morsomste dyret å møte var helt klart kenguru, nysgjerrige og morsomme dyr. Vi fikk utdelt mat og dem kom hoppende for å spiste fra hånden min. Artig opplevelse.. Et annet dyr vi fikk hilse på var en wombat, dette dyret var veldig dovent og men det hadde sin sjarm. Det gav meg misstanker om hvor skaperen av Star Wars fikk inspirasjon til å lage karakteren Jabba de hut…
Neste stopp var Nambug Nasjonal Park, hvor verdens største samling av Pinnacles befinner seg. Pinnacles er steinsøyler som startet å forme seg så sent tilbake som til den siste istiden. Disse har oppstått av en blanding av sjøskjell og en spesiell type trær som kunne vokse opp til 40 meter i høyden. Det var et veldig spesielt og flott skue.
Siste stopp, som også var høydepunktet på turen.. Ved et lite tettsted som heter Lancelin har det oppstått noen svære hvite sandbanker, av sand som har kommet inn med vinden fra havet. Etter litt offroad moro med 4hjuls trekkeren, var det tid for sandsurfing ned de store sanddynene. Ikke fult så moro som surfing i det blå, men moro var det..
Nå som jeg skal forlate Australia til fordel for Afrika er det ting jeg kommer til å savne. Surfing og de hyggelige menneskene er høyt oppe på den listen, men høyest er Vegimite. Det er et pålegg man har på toast, jeg tror det er en ting man enten hater eller elsker. Føler det er veldig vanskelig å beskrive hvordan det smaker, men en slags soya lignende smak er vel det nærmeste jeg kan beskrive det som.. Blir noen tøffe morgener uten dette til kaffen..
Arkivert under: Australia-Perth
08.07.08
I dag bar turen videre til Perth. Avstander er noe Australia fikk utdelt rikelig av, da landet ble skapt. For å komme seg fra Cairnes til Perth, må man krysse to tidssoner, og tilbringe noen timer i fly. Om man ikke velger landveien og bruker dager på turen for å krysse landet. Jeg valgte fly.. Jeg måtte skifte fly i Brisbane, og jeg hadde ikke lagt inn så veldig stor sikkerhetsmargin mellom flyene. Da å vente på neste flyavgang er ikke det mest spennende man kan gjøre. Det var da ikke det helt store sjokket når flyet mitt fra Cairnes var forsinket, ingen bombe at slikt skjer akkurat den gangen man har beregnet litt knapp tid.. Flyet mitt landet i Brisbane ca fem minutter før avgangen til Perth. Jeg fikk da presset meg gjennom flyet og fikk noen sure kommentarer etter meg(typisk at jeg sitter bakerst i flyet akkurat på denne turen..) I full spurt ned korridorene på flyplassen, lurte jeg på hva ville skje, ville jeg rekke flyet og bagasjen ikke komme frem, eller ville bagasjen på et eller annet magisk vis rekke flyet men ikke jeg. Uansett var jeg overbevist om at dette ville ende med meg på ene enden av Australia, med bagasjen min på den andre siden. Uten pust igjen, en uansvarlig høy puls og med stjerner dansende forran øynene(burde kanskje begynne å trene igjen snart ja.) kom jeg frem til terminalen til Perth.. Jeg sverger det satt noen der oppe å lo av meg da, flyet til Perth var forsinket med en god time.. Noen vil kalle det hell i uhell, men jeg har mine misstanker..
To korte fakta setninger om Perth følger for dem som måtte være interessert i slikt:
Perth er hovedstaden i vest Australia, og er med det verdens mest isolerte hovedstad. Perth er som det meste annet kalt opp etter en plass i Stor Britannia, nærmere bestemt Skottland.
Arkivert under: Australia-Cairnes
01-08.07.08
Etter noen mnd med reising, setter man pris på å ta det med ro å bare være på en plass en stund å slappe av. Jeg vet, det er et hardt liv å reise rundt.. Men om man skal finne seg en plass å lade batteriene så er Cairnes absolutt plassen å gjøre dette. Cairnes er en liten rolig kyst by, nordøst i Australia, hvor livet går sin gang i et behagelig tempo. Hostellet mitt er plassert litt utenfor sentrum, noe som bare er en fordel. Hostellet har gratisskyss inn til sentrum som går oftere enn sularuta gjør hjemme.
Det som er fasinerende med å gå på de lokale butikkene og kafeene i nærheten av hostellet, er at man får en veldig “Home and Away” følelse. Her som på tv-serien virker det som alle kjenner alle og alle har tid til å slå av en prat med hverandre. Den joviale og morsomme måten australierne prater på forsterker bare denne følelsen, med uttrykk som “Hello mate”, “Heaps” “Thanks Love” og “Flaming unbeliveble” osv. Om jeg skal holde meg til parallellen mellom tv-serien og Cairnes, så har jeg kommet frem til at “Alf” må være den store trendsetteren for alle menn i alderen 50+ her. Jeg tror det er et smått dusin ganger jeg kunne ha sverget på at det var han jeg så på den lokale kafeen. Den eneste forskjellen mellom tv-serien og virkeligheten slik jeg kan se det, er at livet her utspiller seg rolig og idyllisk uten alt dramaet man kjenner fra tv-serien.. Det er mitt inntrykk av Carines, eller i hvert fall området utenfor Cairnes sentrum. En perfekt plass å slappe av noen dager før man reiser videre..
Arkivert under: Australia-Byron Bay
27-30.06.08
I dag var vi ekstra tidlig oppe for å få noen timers surfing før vi satte kursen mot Byron Bay. I løpet av denne morgenøkten bestemte jeg meg for å investere i et surfebrett når jeg kommer hjem, bølger har vi jo nok av hjemme i Norge.
Etter lunsj og noen timer på bussen var vi fremme ved Byron Bay. Jeg og noen av dem jeg har blitt kjent med i løpet av turen bestemte oss for å dele rom. Jo flere man er sammen, jo billigere blir det.. Gjestehusene i Australia er en del dyrere enn i Asia, men standarden kan i grunn ikke sammenlignes. Det er veldig rent, fritt for vilt liv og moderne, denne luksusen koster ja..
Byron Bay er en liten, men utrolig sjarmerende strandby. Dette er virkelig en av dem beste backpakker plassene i Australia. Josh som jeg møtte i Thailand anbefalte meg å ta turen innom her, og jeg angrer virkelig ikke på at jeg fulgte rådet hans. I Byron Bay er det noe som skjer hele tiden og det er alltid noe å finne på, jeg vil si det er umulig å kjede seg her.
Jeg forsøkte et par australske spesialiteter mens jeg var i Byron Bay. Krokodillepølser, det var veldig sterkt krydret, men også veldig godt. Fish n Chips av hai, også veldig godt, dem lager veldig bra fish n chips siden byen ligger på stranden og tilgangen til fersk fisk er rimelig bra…
Arkivert under: Australia-surfetur opp østkysten
26.06.08
I dag kom vi til det nest siste stoppet, referert til som Spot X. Nok en flott strand, men denne gangen ikke likefult så isolert som Beach House. Vi måtte med andre ord dele stranden med andre, men det var på ingen måte trangt om plassen. På denne turen har jeg faktisk møtt nordmenn for første gang siden jeg forlot Norge. Et par fra Fredrikstad gav meg gleden av å kunne prate norsk med noen igjen. Jeg har også blitt kjent med folk fra England, Canada, Tyskland og Nederland på denne turen.
I dag ble det holdt surfekonkurranse, mitt lag kom på en respektabel andre plass, av tre lag riktignok. Men vi var veldig nære å kapre førsteplassen hadde det ikke vært for at dem brukte skitne midler for å vinne. Så jeg mener vi er dem moralske vinnerne i hvert fall.. Her også fikk vi besøke av lekne delfiner mens vi surfet, alltid moro med godt selskap.. Maten på denne turen har vært veldig bra, tre måltider pr dag, så mye man vil ha. Det er noe jeg som sunnmøring vet å benytte meg av..
Arkivert under: Australia-surfetur opp østkysten
23-25.06.08
Begynner denne dagen tidlig, er oppe 05.30, går inn i bussen 06.30. Jeg er nå klar for min reise opp østkysten av Australia hvor jeg skal lære meg å surfe. Vi kjører ut av Sydney mens en morgentrøtt sol vekker byen til en ny dag med storbyens mas og stress, vi er på vei til en helt annen livsstil. Guttene fra Mojosurf setter tidlig standarden for hva vi kommer til å oppleve. Vi snakker om vassekte surfegutter med mye livsglede, humor og elsker livet sitt som surfegutter. Bussturen på fire timer går ganske så raskt unna takket være underholdningen fra surfeguttene.
Vårt første stopp på vei opp kysten til Byron Bay er kalt Beach House, et veldig passende navn. Beach House er plassert ved en fantastisk flott strand og rundt oss ligger en nasjonalpark. Vi er faktisk helt isolert fra omverdenen, ingen naboer, ingen dekning på mobilen, ikke noe internett tilgang og ingen tv. Jeg lærte rask at det å lære seg å surfe er ikke bare å lære seg en ny sport, men en ny livsstil. Den gyldene regelen, regel nr 1 for surfere er:
“Have fun and look cool!!!”
Jeg følte jeg oppfylte den første delen av regelen. Det er begrenset hvor kul man ser ut når man blir tippet rundt av bølgene…
Dagene på Beach House startet tidlig, hver morgen stod vi opp rund kl 6 spiste frokost og gikk på stranden for å få morgenbølgene. Deretter fulgte lunsj, avslapping i hengekøye før en ny økt med surfing. Dagene ble avsluttet med bål og grilling på stranden. Surfing er fantastisk moro, det er udiskutabelt min favoritt vannaktivitet. Det er en utrolig deilig følelse når man har padlet seg ut, sitter på brettet og slapper av med bena i det varme vannet og sola som varmer fra en skyfri blå himmel. Siden stranden var helt isolert var det en deilig stillhet, eneste lyden kom fra bølgene avbrutt av et og annet latterutbrydd når noen ble tippet over av en bølge..
Når man bestemmer seg for å bryte med denne idyllen, er det adrenalinrush som gjelder. Man starter å padle seg innover mot der bølgene bryter. Mens man padler innover og titter over skulderen for å se hvilke bølge man kan ta begynner kriblingen i magen. Når den utvalgte bølgen kommer padler man det man klarer helt til man kjenner bølgen griper tak rundt bena. Da gjelder det å ha is i magen og ta to-tre padletak før man reiser seg opp. Følelsen det gir å reise seg opp og ri på havets krefter er veldig berusende. Det er en følelse av at man har narret bølgene fra gleden av å velte deg over å kaste deg inn mot land, i stedet for rir man på dem inn mot land, man har temmet havet.. I starten var havet med sine bølger seierherren over meg, men så lenge man holder seg rolig og lar bølgene ta deg med noen meter før man stiger rolig til overflaten med hodet dekket, for å unngå å få et brett i hodet, så går det alltid bra.
Selv om vi var på en isolert strand, så fikk vi besøk mens vi surfet. Første gang jeg så finnen i vannoverflaten håpte jeg at det skulle tilhøre dem og ikke noen andre. Heldigvis tilhørte finnen delfiner og ikke haier. Delfiner er noen morsomme og lekne skapninger. Mens vi surfet kom de helt inntil oss og hoppet rundt så nært som under en meter unna. Jeg må si at delfiner utgjør et veldig godt selskap når man er ute å surfer…
Arkivert under: Australia-Sydney
22.06.08
Jeg bodde på Wake Up gjestehus i Sydney. Dette er et backpakker gjestehus, men for meg var dette som et luksushotell etter standarden jeg har blitt vant med fra Asia. Litt rart å bo en plass uten kakkelakker, gekkoer og annet innslag fra naturen.. Jeg delte rom med fem andre, jeg ble da kjent med en fra Tyskland.
Det er litt pussig, men nå er det vinter i Australia. Til tross for dette er det sol og blå himmel, med 24 røde på gradestokken.. Det er med andre ord som en fin sommerdag hjemme. Eneste som avslører at det er vinter her nede for en nordmann er butikkene med sine vintersalg… Jeg tok, som man må når man er i Sydney, den obligatoriske turen ned til havnebassenget for å se på Sydneys stolthet. Operahuset, jeg har ikke sett vårt kjære Oslos operahus enda, men jeg tviler på at det er like imponerende som Sydneys hjertebarn der det ligger lengst ute i havnebassenget og glinser stolt i solen.
Jeg tok ikke turen inn i operahuset, men det var en gateartist som stod for sikkert vel så bra underholdning på fortauet som det som foregår inne i bygget. Jeg ble stående en halvtime å se på han, det var en riktig så artig skrue..
Etter å ha tatt en tur gjennom Kinatown fant jeg en ganske så koselig Vietnamesisk restaurant, der ble det middag og en stor kopp Ca Phe Sua..
Arkivert under: Australia-Sydney
21.06.08
Landet i Sydney kl 05.00 om morgenen. Jeg hadde ikke fått et minutt med søvn på flyturen fra Bangkok. Grunnen til dette var at jeg var så heldig å få et sete som plasserte meg midt mellom to personer som gjorde sitt ytterste for at jeg ikke skulle få sove. På min venstre side hadde jeg, unnskyld uttrykket, ei sprut sprø dame fra Sveits. Det første hun gjorde når vi kom ombord var å ta av seg buksa si så hun spradet rundt i stillongs. Hadde hun vært 6 år, så hadde jeg ikke tenkt over det, men hun var rundt 30-40 tipper jeg. Når hun skulle ut, så valgte hun å klatre over meg, dette blir smått travelt når det gjentar seg hvert 10 min.. Hun hadde med seg et lite apotek, jeg vil ikke spekulere i hva alle tablettene skulle hjelpe for, men jeg har mine misstanker. Når hun ikke klatret over meg eller knuste tabletter, drev hun med yoga eller en slags form for meditering. Vet ikke helt hvorfor, men lydene hun laget og de transelignende bevegelsene hennes gjorde meg stresset. Er vel bare jeg som er rar akkurat der.. Til min høyreside hadde jeg en heller overvektig australier i 40 åra. Han insisterte på å invadere min plass med armer og ben når han sovnet. Dette førte til at jeg ble presset mot det gærne mediterende kvinnemenneske i stillongs.
Til alt hell reiste jeg med Quantas, som er et glimrende flyselskap. Dem har en underholdningskanal hvor man kan velge å høre på radio eller se den filmen man ønsker. Så jeg gav opp å sove å så film hele den natten. Med god service, mye mat og drikke så kompenserte det litt for mangelen av muligheter for å kunne få sove litt.
Australia har svært lite sykdommer, så dem er utrolig strenge med hva man kan ta med seg inn til landet. All mat og drikke er forbudt å ta med seg inn, og man blir bøtelagt om man forsøker å ta inn noe av dette. Eller om man f. eks har kampingutstyr med leire på, må det bli desinfisert før man slipper gjennom. Josh fortalte meg at 9 av 10 blir tatt inn til kontroll og det tar evigheter å komme seg gjennom. Det var da med et stort smil om munnen at jeg var en av dem ti som slapp forbi denne køen og kunne spasere rett inn i Australia.. Man tar det små seirene man får på tur..
Den første forskjellen fra Asia, bortsett fra temperaturen, var taxisjåførene. Når man har vært en stund i Asia blir man vant til å bli overfalt at taxisjåfører, men her må man faktisk gå selv bort til taxikøen og vente, det er rett og slett uhørt… 
