Ut paa tur Weblog

22.07.08

Jeg fant ut det var på tide å komme seg til Rio, Ilha Grande er en utrolig flott øy hvor man kan slappe av og tiden virker å gå saktere, veldig behagelig.. Men Rio kaller.. Valgte en ekspresspakke med båt og minibuss. Jeg fant det litt smått ironisk med ekspressbåt malt på en liten snekke, men det sier vel alt om mentaliteten til folket på Ilha Grande. Det ble en båttur i et behagelig tempo i solsteken..

Om båtturen over til fastlandet var behagelig, var bilturen noe helt annet. Sjåføren på minibussen var et studie i humørsvigninger. Ene øyeblikket synger han med 80-talls balladene som han spiller og plystrer etter damene på gaten. I det neste, når noe han ikke like skjer i trafikken, klikker han i vater.. Legger seg på hornet, gestikulerer med hendene og hiver hodet ut av vinduet å fyrer av noen gloser(som jeg tipper ikke akkurat lar seg høre i kirken) på portugisisk. Alt dette mens han mest sannsynlig forsøker å sette fartsrekord..

I det vi kommer inn til Rio ser vi Christo åpenbare seg på fjelltoppen, der han står å ser ned på oss som en bekreftelse at vi har kommet til rett by. Det er litt av et syn som møter en når man kommer inn til Rio ja.

Jeg fant med et pent lite hostell ved den smått kjente stranden Copacabana. Copacabana er en lang, flott og velstelt strand med en vakker strandpromenade pyntet med palmetrær. Hovedaktiviteten på stranden er sjokkerende nok fotball, hvem skulle ha trodd det.. Jeg lurte meg til å spille litt med noen av de lokaleguttene, veldig moro men også veldig slitsomt. Disse guttene har noen timers trening i denne aktiviteten tror jeg ja…

Speedo, for meg er dette en kriminell handling mot menneskeheten. Sjokkerende nok er det en del herremenn(store og små), på stranden som ikke deler min oppfatning om dette plagget. Men det er bare et lite hjertesukk fra meg. Ellers er alt ganske så flott mellom Brasils stekende sol og Copacabanas hvite sandstrand.