Ut paa tur Weblog

22.06.08

Jeg bodde på Wake Up gjestehus i Sydney. Dette er et backpakker gjestehus, men for meg var dette som et luksushotell etter standarden jeg har blitt vant med fra Asia. Litt rart å bo en plass uten kakkelakker, gekkoer og annet innslag fra naturen.. Jeg delte rom med fem andre, jeg ble da kjent med en fra Tyskland.

Det er litt pussig, men nå er det vinter i Australia. Til tross for dette er det sol og blå himmel, med 24 røde på gradestokken.. Det er med andre ord som en fin sommerdag hjemme. Eneste som avslører at det er vinter her nede for en nordmann er butikkene med sine vintersalg… Jeg tok, som man må når man er i Sydney, den obligatoriske turen ned til havnebassenget for å se på Sydneys stolthet. Operahuset, jeg har ikke sett vårt kjære Oslos operahus enda, men jeg tviler på at det er like imponerende som Sydneys hjertebarn der det ligger lengst ute i havnebassenget og glinser stolt i solen.

Jeg tok ikke turen inn i operahuset, men det var en gateartist som stod for sikkert vel så bra underholdning på fortauet som det som foregår inne i bygget. Jeg ble stående en halvtime å se på han, det var en riktig så artig skrue..

Etter å ha tatt en tur gjennom Kinatown fant jeg en ganske så koselig Vietnamesisk restaurant, der ble det middag og en stor kopp Ca Phe Sua..

21.06.08

Landet i Sydney kl 05.00 om morgenen. Jeg hadde ikke fått et minutt med søvn på flyturen fra Bangkok. Grunnen til dette var at jeg var så heldig å få et sete som plasserte meg midt mellom to personer som gjorde sitt ytterste for at jeg ikke skulle få sove. På min venstre side hadde jeg, unnskyld uttrykket, ei sprut sprø dame fra Sveits. Det første hun gjorde når vi kom ombord var å ta av seg buksa si så hun spradet rundt i stillongs. Hadde hun vært 6 år, så hadde jeg ikke tenkt over det, men hun var rundt 30-40 tipper jeg. Når hun skulle ut, så valgte hun å klatre over meg, dette blir smått travelt når det gjentar seg hvert 10 min.. Hun hadde med seg et lite apotek, jeg vil ikke spekulere i hva alle tablettene skulle hjelpe for, men jeg har mine misstanker. Når hun ikke klatret over meg eller knuste tabletter, drev hun med yoga eller en slags form for meditering. Vet ikke helt hvorfor, men lydene hun laget og de transelignende bevegelsene hennes gjorde meg stresset. Er vel bare jeg som er rar akkurat der.. Til min høyreside hadde jeg en heller overvektig australier i 40 åra. Han insisterte på å invadere min plass med armer og ben når han sovnet. Dette førte til at jeg ble presset mot det gærne mediterende kvinnemenneske i stillongs.

Til alt hell reiste jeg med Quantas, som er et glimrende flyselskap. Dem har en underholdningskanal hvor man kan velge å høre på radio eller se den filmen man ønsker. Så jeg gav opp å sove å så film hele den natten. Med god service, mye mat og drikke så kompenserte det litt for mangelen av muligheter for å kunne få sove litt.

Australia har svært lite sykdommer, så dem er utrolig strenge med hva man kan ta med seg inn til landet. All mat og drikke er forbudt å ta med seg inn, og man blir bøtelagt om man forsøker å ta inn noe av dette. Eller om man f. eks har kampingutstyr med leire på, må det bli desinfisert før man slipper gjennom. Josh fortalte meg at 9 av 10 blir tatt inn til kontroll og det tar evigheter å komme seg gjennom. Det var da med et stort smil om munnen at jeg var en av dem ti som slapp forbi denne køen og kunne spasere rett inn i Australia.. Man tar det små seirene man får på tur..

Den første forskjellen fra Asia, bortsett fra temperaturen, var taxisjåførene. Når man har vært en stund i Asia blir man vant til å bli overfalt at taxisjåfører, men her må man faktisk gå selv bort til taxikøen og vente, det er rett og slett uhørt…