Ut paa tur Weblog

19.07.08

Våknet opp i et litt småslitt hotell midt i Sao Paulo. Kvelden før hadde taxisjåføren bedt meg innstendig om å gå rett inn i hotellet å ikke vase rundt i gatene da det ikke var trygt her nattestid. Etter en litt sparsommelig hotellfrokost gikk jeg spendt ut Sao Paulos gater. Med sine 17 Millioner innbyggere er S.P. ikke bare Brasils største by, men hele Sør Amerikas. I Brasil snakker dem portugisisk, ikke mye engelsktalende å finne her. I løpet av min vandringsferd gjennom deler av byen, møtte jeg på en person som snakket litt engelsk. Her må det læres språk ja.. Men man kommer seg gjennom det, med et smil og tegnespråk..

Sao Paulo er i grunn som en liten aperitiff av Brasil. Man får små smaker av hvordan den brasilianske kulturen er i de små hyggelige markedene med gule boder dekt av det brasilianske flagget. Hvor lekne sambarytmer, dansing og smilende mennesker møter deg. Der var det en veldig trivelig atmosfære. Mitt første møte med fruktjuice og sandwich boder fikk jeg også i Sao Paulo. Disse finner man over alt i Brasil, jeg kan varmt anbefale ananasshake og ostebrød.
Problemet med Sao Paulo er at det er en utrolig stor by og den brasilianske sjarmer blir på mange måter slukt av det for min del. Jeg valgte å sjekke ut av hotellet og sette kursen mot Rio de Janeiro, på veien dit har jeg hørt rykter om en liten perle av en øy, Ilha Grande, denne tenkte jeg skulle forsøke å finne..

18.07.08

Flyturen over til Sao Paulo var ikke helt smertefri må man kunne si. Jeg fikk beskjed når jeg sjekket inn at flyet var to timer forsinket. Det var ikke så ille da man kan slå i hel den tiden ved å vase rundt målløst på TaxFree marerittet(kanskje ikke mareritt for jenter, men det er begrenset hvor mye sminke og parfyme man kan tåle i løpet av et liv.. ) Det var da jeg fant det, det stod der alene i en krok, nesten litt bortgjemt, blant parfyme, sprit, sjokolade og sigaretter. Hadde jeg ikke hatt tid å slå i hel så hadde jeg aldri funnet det, men der var det. Med tårer i øynene gikk jeg bort for å sjekke om det virkelig var det jeg så, eller om det var kun innbilling eller en ondsinnet spøk… Men kjøleskapet var ekte nok det, og innholdet så unektelig ut som ekte varer.. Når jeg da spurte to forskjellige damer fra betjeningen om hvor mye det kostet og at det virkelig var det jeg trodde det var så fikk jeg noen rare blikk i retur. Mulig det store gliset mitt med det smått ville blikket som gjorde det, ikke vet jeg.. Men hvem skulle trodd, av alle mulige flyplasser i verden jeg har lett og gitt opp, fant jeg det i Sør Afrika. En liten herlig oase, med Snus, til og med svensk snus…. Hvem skulle trodd dette skandinaviske fenomenet kunne bli funnet i en flyplass i Sør Afrika, underets tid er virkelig ikke forbi…

Men slike goder kommer ikke uten en pris(snus), Adam fikk ikke eplet gratis for å si det slik.. Jeg var i min egen lille snusverden når meldingen kom, to nye timer forsinket. Som plaster på såret fikk vi lunsj hos en av kafeene på flyplassen. Det ble en kamp, med livet som innsats, for å ikke miste plassen i køen. På savannen er en flokk bøfler noe av det farligste man kan stå i veien for, på flyplassen er det en flokk pensjonister på jakt etter gratis mat. Utseende messing noe forskjellig, men utfallet er det samme om man ikke er forsiktig.

Vel inne på flyet satte jeg med ned å tenkte, nå kan ikke noe mer gå galt. Dum ting å si/tenke høyt. Det kostet meg en time til med venting, mens en dør måtte fikses. Jeg brukte samme flyselskap fra Australia til Afrika som Afrika til Brasil. Disse to strekningene er omtrent like lange, så det var da en aldri så liten nedtur når underholdningen var nøyaktig den samme. Flyturen virker ekstra lang når de 4 samme B filmene blir vist som man har sett i et fly noen uker tidligere..

Innflyvningen til Sao Paulo var veldig flott, vi kom inn om natten og ble møtt med et endeløst hav av lys fra skyskrapere. Det er ikke uten grunn Sao Paulo blir kalt for Sør Amerikas New York..