Ut paa tur Weblog

21.05.08

I dag var min tyngste dag så langt på denne turen. Det var tid for å ta farvel med barna på barnehjemmet. Det er noen dager man vet kommer og vil bli tunge, men samme hvor mye man forbereder seg på det, så har det ikke noe å si. Det er vanskelig å beskrive det med ord, men når små barn man har blitt så glad i spør hvorfor jeg må dra og om jeg ikke kan bli litt til, så er det umulig å finne et svar som er godt nok. Både for dem og meg… Jeg skulle gjerne ha blitt litt til jeg fant mange grunner til å bli. Jeg hadde fått med meg khmer staben sin store fest, bryllupet som jeg var invitert til og jeg hadde sluppet å ta farvel med barna… Det var ikke med et lett hjerte jeg satt på motorsykkelen, mens barna sprang rundt meg å vinket farvel når jeg forlot barnehjemmet for siste gang.. Jeg finner det ganske ironisk at den fineste dagen jeg har hatt i Kambodsja var også den tyngste, det var ikke en sky på himmelen hele dagen…

Senere på kvelden møtte jeg Harry som kom ned fra Siem Reap, vi dro for å bestille billetter til Vietnam i lag. Etter å ha pakket sekken tok jeg og Harry turen ned til lakeside for å se CL finalen. Valget falt på Nr 9(et gjestehus) hvor dem hadde satt opp storskjerm til ære for kampen. Finalen gikk selvfølgelig til ekstraomganger og straffespark, som oftest hadde jeg ikke hatt noe i mot dramaet. Men med tanke på at jeg skulle opp kl 6 neste dag, hadde det vært fint om dem holdt seg til 90 minutter..

17.05.08

Nasjonaldagen ble i år feiret i Kambodsja. Siden jeg er eneste nordmannen som jeg vet om her i Phnom Phen, så ble det dessverre ikke noe tog på meg i år, i hvert fall trodde jeg det ikke ble når jeg våknet opp.. Dagen ble tilbrakt for det meste i hengekøyen med boken min, jeg merket jeg ikke savnet dressen å gå i tog så veldig mye der jeg låg i solen og slappet av.. Jeg hadde meg en liten spasertur ut for å kjøpe meg noe nudler til lunsj, når jeg kom tilbake ble jeg ropt inn til khmerfamilien som leier ut leiligheten til Chris. Dem lurte på om jeg ville smake på noe, jeg har jo et hemmelig kjærlighetsforhold til asiatisk mat, så jeg var ikke vond å be.. Jeg fikk servert noe biffkjøtt med en soya saus, biffen smakte litt annerledes enn vanlig.. Så jeg kunne ikke la være å spørre hva slags kjøtt det var, i ettertid ser jeg at det ikke var det mest gjennomtenkte spørsmålet, noen ganger er det best å ikke vite. Det var hundekjøtt, jeg vet ikke hvorfor, men maten fikk brått en veldig bitter ettersmak.. Så når dem spurte meg om jeg ville ha mer, så takket jeg høflig nei..

På kvelden dro jeg, Chris og naboene ned til Lakeside for å spise middag sammen. Etter middagen dro vi til Lost and Found for å få oss noe kaldt å drikke å slappe av litt. Når jeg fortalte dem at Norge hadde nasjonaldagen sin i dag og hvordan vi feirer den, ble det organisert et lite mini tog inne i baren. Toget ble ledet ann av meg og bestod av en amerikaner, tre irer, en nederlender, en svenske og etter hvert noen av dem andre gjestene.. Man har verken mer moro eller 17 mai feiring enn det man lager selv..

16.05.08

Nå begynner det å nærme seg slutten for min tid her på barnehjemmet. Det kommer til å bli veldig tøft å måtte dra, jeg kommer til å savne folkene, barna og alt annet fra barnehjemmet.. Men det er en ting jeg garantert ikke kommer til å savne, dagens skrekkopplevelse i datalabben. Barnehjemmet har en liten mur som rammer inn uteplassen, jeg har fortalt tidligere om hvordan denne fyller seg opp når det regner, tror jeg.

Så i dag bestemte uværet seg for å komme mens vi hadde undervisning på datalabben. Styrken på regnet kunne sammenlignes med alt annet enn en sparedusj. Så det tok ikke lange tiden før uteplassen begynte å fylle seg med vann. Vi innså ganske raskt at vi måtte avbryte undervisningen for å konsentrere oss om å redde unna alt det elektriske i tilfelle vannet kom inn i labben. Etter å ha sikret alt det elektriske, stod vi å vurderte om vi skulle vasse over til hovedbygningen eller vente litt.. Jeg stemte for å vente, siden alt søppelet fra “kjøkkenet”, som er plassert utenfor skuret, låg å fløt i det brune vannet. Regnet avtok ikke i styrke og snart begynte det å nærme seg punktet hvor labben ville starte å ta inn vann.. Da skjedde det som fikk meg til å gå tilbake på min beslutning om å vente ut uværet å bli på datalabben. Det var som tatt ut av en eller annen dårlig skrekkfilm, plutselig ble datalabben invadert av en hær bestående av maur, edderkopper, gekkoer og jeg talte minst 20 svære kakkelakker… Dem kom veltende frem fra alle kanter, sprekker i gulv og vegger… Jeg har hørt ordtaket om at når rotter forlater et synkende skip så bør man følge deres eksempel å forlate skipet.. Jeg laget meg et nytt i dag, når datalabben blir invadert av alle tenkelige små kryp, ledet ann av svære kakkelakker, så er det påtide å forlate den synkende datalabben..

Vi trosset det brune søppel fylte vannet, og tok en ufrivillig dusj mens vi kjørte hjem på motorsykkelen. Tilbake i leiligheten regnet jeg med at jeg hadde fått min dose med skadedyr for dagen.. Så etter en lang dusj slappet jeg av i sofaen og ante fred og ingen fare.. Da en firebent liten tass bestemte seg for å gjøre noe med denne idyllen.. Det var ikke gekkolars. Jeg har ikke gitt navn til denne inntrengeren, da jeg ikke ønsker å dele soverom med en mus…..

15.05.08

I går lånte en av guttene kameraet til Chris fordi onkelen til en venn av han hadde vært utsatt for en motorsykkel ulykke. Både jeg og Chris antok at dem skulle bruke kameraet til å ta bilde av skadene på motorsykkelen på grunn av forsikringen. Så når gutten ville vise meg bildene som dem hadde tatt på en pc, så regnet jeg med å se bilder av en vraket motorsykkel. Jeg var på ingen måte forberedt på hva jeg faktisk fikk se.. De første bildene var som forventet av en påkjørt motorsykkel, det som kom etter motorsykkelen vil jeg ha store problemer med å glemme… Det gutten ikke hadde fortalt meg var at onkelen døde i ulykken og dem hadde tatt bilder av han og nærbilder av sårene hans.. Så uten noen forvarsel dukket det opp et nærbilde av en delvis avrevet fot. Først så jeg ikke hva det var, men etter en liten stund fikk hjernen min fikk grep om hva jeg faktisk så. Jeg ble så lamslått at jeg så resten av bildene uten helt å skjønne at det var virkelig.. Jeg antar det var en hardkjøpt lærdom om hvordan ulike kulturer ser på dette med døden og respektere den døde..

Senere på dagen fikk jeg en positiv opplevelse som fikk revet meg ut av sjokkmøtet med bildene av den døde. En av dem eldre på staben skal gifte bort datteren sin og jeg ble invitert i bryllupet, som gjest om det skulle være uklart.. Det er ikke vanlig at utlendinger blir invitert i khmerbryllup, så det er en stor ære å få en invitasjon. Chris har vært på et tidligere, og han kunne forsikre meg om at det var en opplevelse for livet. Men noen ganger kan livet være så utrolig surt. Bryllupet er ikke før i slutten av mai, lenge etter visa mitt i Kambodsja har gått ut. Pussig hvordan ting endrer seg når man drar på tur uten noen spesiell plan. Min opprinnelige plan for Kambodsja var å være her maks en uke, nå er en måned plutselig så alt for lite..

14.05.08

Siden kongen i Kambodsja ikke legger noe i mellom når bursdager skal feires, spesielt sin, så hadde barna fri i dag også. Chris hadde maraton i møter i dag, siden situasjonen er som den er på barnehjemmet. Jeg benyttet tiden til å leke med barna, jeg prøver å innføre fotball som hovedaktivitet men det får jeg ikke gjennomslag for. Her nede er volleyball den store idretten. Siden Chris var i møter og jeg måtte tilbake til leiligheten tidligere for å fikse noe, så tok jeg moto hjem. Det ble en absurd opplevelse..

Når man tar tuk tuk eller moto her nede så skal man alltid avtale sted og pris før man setter seg på. Dette gjorde jeg med min moto, jeg trodde da ingenting kunne gå galt, men dette er jo Kambodsja.. Her er hvordan samtalen min var med sjåføren før jeg satte meg på.
Moto: Moto sir?
Jeg: Yes, to Lakeside.
Moto: Yes, yes..
Jeg: One dollar, ok?
Moto: Yes, yes..

Man kan jo da bli lurt til å tro at denne turen ikke skulle by på noen problemer. Vi satte av gårde, jeg la merke til at han kjørte en annen vei enn den vi bruker hjem. Men jeg tenkte at han viste om en annen vei for å unngå trafikken. Men etter å ha kjørt i feil retning i 20 min, lente jeg meg frem til han og følgende samtale ble ført i rushtrafikken.
Jeg: Do you know where Lakeside is?
Moto: No..
Jeg: Where are you driving then?
Moto: I dont know….

På dette tidspunktet hadde vi kommet til en del av byen som jeg aldri har vært i, så jeg begynte å bli litt smånervøs for hvordan denne turen skulle ende. Jeg bad han stoppe å spørre noen om retningen, siden jeg hadde helt mistet retningssansen etter å ha kjørt rundt i den ukjente delen av byen. Han forstod ikke hva jeg mente, så han bare fortsatte å kjøre rundt i ring, så jeg endte med å spørre andre motos i trafikken om retningen. Etter mange forklaringer, kom vi oss til Riverside og jeg kunne lose oss trygt frem til leiligheten.. Turen hjem som i utgangspunktet skulle ta 20 min, endte med en god en og en halv times absurd moto opplevelse.

På kvelden kunne Bas fortelle at han ble stoppet av politiet mens vi var borte. Han hadde som ca tre hundre andre motorsykler kjørt på rødt lys(Lyskryssets funksjon her nede er litt diffust siden ingen stopper for rødt, man må bare følge flyten i trafikken). Bas ble tilfeldigvis den eneste som ble plukket ut av politiet, det var da mest sannsynlig ingen andre barangs i køen.. Politimannen forklarte at han måtte gi Bas bot pga han kjørte på rødt lys. Det samme hadde nok også skjedd i Norge, men måten boten ble gitt på tror jeg ikke hadde fungert på samme måte i Norge.
Politimannen: 10 dollars ok?
Bas: No, 3 dollars..
Etter litt frem og tilbake prutet Bas til seg en bot på 5 dollars, etter politimannen hadde skrevet ut boten, tok han Bas i hånden smilte og sa tusen takk..

Avslutningen på dagen ble av det mer storslåtte slaget, da kongens bursdagsfeiring skulle virkelig skulle avsluttes med et smell. Fyrverkeri lyste opp hele himmelen over riverside, nyttårsrakettene som jeg sendte opp i år virket veldig puslete i forhold til dette ja…

09.05.08

I dag hadde barna undervisningsfri, så vi jobbet med å finne husrom og jobb til de barna som står i fare for å bli kastet ut. En god nyhet er at Chris ble forsøkt kastet ut av styret i går, men han klarte å holde possisjonen sin i styret. Det er en god nyhet for barna, da det ihvertfall er en fornuftig person som kan tale deres sak mot overmakten. Det er nå så ille at det blir diskutert om noen fra barnehjemmet skal kontakte jornalister i forskjellige land for å få opplyst hvordan milionærer leker med liv, bare for sin egen vinningsskyld. Jeg har opplevd og hørt så mange historier, som er så vanskelig å kunne begripe er noe annet enn akkurat en historie, men jeg har sett og opplevd det selv så jeg vet det er sant. kyniske mennesker som presser ut folkene som har startet NFC, bare for sin egen politiksskyld. Når de så får viljen sin, så holder dem ikke løftene som har blitt gitt og ofrene er barna når det ikke er penger til mat. Brødre som bare har hverandre, blir splittet opp, uten noen begrunnelse gitt. Bare at den ene kan bli, den andre må dra. Hvordan korrupsjon gjør at folk kan leke med menneskeliv slik som dem føler kan gange sin profitt. Et sånt liv har jeg vært skjermet for og aldri opplevd i mitt trygge hjemmland. I løpet av den lille tiden jeg har vært her, så merker jeg at jeg virkelig setter pris på alt jeg tar for gitt hjemme.

I dag var forresten en av dem varmeste dagene jeg har hatt her i kambodsja. Så på vei tilbake til leiligheten satt jeg å gledet meg til aircondition og noe kaldt å drikke. Denne lille drømmen ble brutalt knust, da flere kvartal var uten strøm, vårt inkludert selvfølgelig.. Vi snakket om å dra ned til lakeside for å få oss noe å leske på.. Men det ble for mye prat og for lite handling, for uværet kom like fort på oss som jula kommer på kjerringa hvert år.. Vi fant oss da fanget i den overopphetet leiligheten med regnet piskende mot vinduet. Den varmen som var i leiligheten sammen med den latterlig høye luftfuktigheten, så ble leiligheten forvandlet inn til en badstu.. Jeg føler meg etter dette kvalifisert til det åpne finske mesterskapet i badstu!

Etter dette lynkurset i badstu, så dro vi til butikken som ligger vegg i vegg til leiligheten vår for å skaffe oss litt forskjellig til helgeturen vår. Vi kaller den for “garage sale”, fordi det er nettopp bare en garasje med masse varer i.. Det er en kinesisk familie som bor og driver butikk i denne garasjen. Dem snakker ikke engelsk, så hver handletur er en liten reise gjennom tegnspråketskunst. Det er alltid like spennende å se hva vi får med oss ut av garasjen, men billig er det…

08.05.08

Strøm er virkelig en gode jeg har tatt for gitt hjemme. Det innså jeg etter at nok en undervisning ble avlyst på grunn av strømmens fravær.. Men som et troll i en eske dukket den opp igjen iløpet av dagen, så vi fikk ihvertfall gjort litt undervisning denne dagen.. Det er ofte små gleder som gjør at dagen går litt lettere. Et eksempel på slike små gleder er når man snyter værgudene for gleden av å gjøre deg gjennomvåt.. I dag rakk vi akkurat å komme inn i leiligheten før himmelen åpnet seg ovenfor oss. Det er en barnslig men ganske så deilig følelse å stå på verandaen, helt tørr, å peke nese til værgudene, vel viten om at dem ikke kan nå oss der vi står.. Fikk vite i dag at kongen har bursdag neste uke, og i den forbindelse har alle tre dager fri.. Lenge leve kongen sier nå jeg, dette må være noe vi kan få til hjemme når Harald har bursdag. Siden vi har fri halve neste uke, bestemmer Chris seg for å bli med meg ned til Sihanoukville for en langhelg.

Lucky kom over til oss i dag, så jeg lekte litt med den(Lucky er katten til naboen for å gjøre det klart med engang..). Denne katten har en ganske så utrolig historie bak seg. Det er et vennepar av naboene som har sørget for at denne katten lever. Paret var på tur ute i byen da dem såg en liten katteunge bli angrepet av en hund. Etter noen jungelbrøl og litt steinkasting, klarte dem å jage vekk hunden, men det såg ikke bra ut for katten. Han hadde fått magen sin revet opp av hunden, det såg rett og slett mørkt ut for den lille firbente tassen.. Men som det dyreelskende paret var, så tok dem med seg katteungen til en dyrelege og fikk den operert. Legen mente ikke det var vits, siden den var så liten og stygt skadet, men våre dyreelskere insisterte på å gi det et forsøk.. Og nå to uker senere, springer denne lille hjerteknuseren rundt på golvet og prøver å ta storetåen min, den har en liten fotfetisje tror jeg.. Resten av dagen brukte jeg på å hjelpe Chris med å fikse pcen hans og sette opp et lite nettverk for han.. Selv i kambodsja klarer jeg ikke å komme meg unna jobben min..

Når jeg først er inne på temaet kambodsja, så frykter jeg dette landet vil bli radikalt endret om noen få år. Det jeg liker best med dette landet er at det er så annerledes enn hjemme, det er en helt annen verden.. Første tegnet på endring er at den første av KFC-kjeden sine butikker vil bli åpnet her i løpet av året. Og da tar det ikke lang tid før McDonalds, Burger King, SevenEleven osv kommer sprettende opp, på hvert eneste gatehjørne.. I dag finnes det ikke noen fastfoodkjeder her i landet.. På kinoene sender dem nå kun asiatiske filmer, men det tar vel ikke lang tid før Hollywood invanderer det store lerrete her nede heller.. Det koselige området Lakeside står i fare for å bli utslettet. Japanske og andre store utlandske aktører har bestukket regjeringen her nede over lengre tid, for å kunne kjøpe dette området. Dem vil erstatte Lakeside slik den er i dag, med en stor kunstig strand og svære hotell.. Så tiden er i ferd med å renne ut om du vil oppleve annerledeslandet kambodsja..

07.05.08

Man hører ofte kvinner si dem er lei av menn som kun ser på dem som et sexobjekt. Vel jeg har også en ting å si.. Jeg er lei av innsekt som kun ser på meg som et gigantisk buffebord. Jeg føler meg rett og slett utnyttet.. I dagtidlig våknet jeg opp til et ukjent antall nye stikk, og ca en halv liter mindre blod i kroppen. Jeg tror det er påtide at jeg gjør alvor av truslene om å kjøpe inn myggolje..

Strømmen glimret med sitt fravær på barnehjemmet denne dagen. Så da ble det lite av undervisningen, men mer tid med barna.. En morsom situasjon oppstod når jeg skulle prøve å forklare en gutt dette med snø.. Han var veldig facinert når jeg fortalte han om snowboard, og at vi nordmenn liker å skli ned en fjellkant på ei trefjøl. Men når jeg sa at det ikke bare er moro med snø kunne han ikke forstå dette.. Så jeg havnet opp i sandkassen for å illustrere dette med å brøyte veier.. Ved hjelp av sand og noen kvister tror ikke jeg klarte å gjøre meg forstått i det hele tatt.. Det er kanskje ikke så lett å forestille seg snø når man har to årstider, wet- og dry-season og en gradestokk som aldri kryper under 20.. Men at jeg såg rimelig teit ut i sandkassen der jeg strevde med å forklare hva jeg mente, har jeg ingen porblemer med å forestille meg.. Chris dro tidlig fra barnehjemmet i dag siden han skulle i styremøte, så jeg tok moto hjem på egenhånd. Jeg klarte selvfølgelig å dra akkurat når uværet satt inn, så det tok ikke lang tid før gatene var oversvømt og uttrykket “som sild i tønne” fikk en helt ny mening for meg.. Trafikken stod helt stille, det var faktisk ikke fysisk mulig å komme seg frem noen plass.. Biler og motorsykkler fylte både vei og fortau.. Brunt vann, krydret med søppel, nådde meg opp på leggen, jeg angret litt på at jeg tok moto og ikke tok tuk tuk da ja..

06.05.08

Denne tirsdagen fikk en litt humpete start.. Fronthjulet bestemte seg for å punktere, midt i rushen på vei til barnehjemmet.. Det som er fint Phnom Phen, er at man har små lokale bensinstasjoner hver 50 meter langs veien. Hvor dem selger bensin på cola flasker med et lite verksted på fortauet. “Bensinstasjonen” består som regel av en krakk som vedkommende sitter på, og en hylle for bensinen. Vi trillet sykkelen til nærmeste stasjon og fikk dekket fikset. Dette til små pene 1000 riel, noe som skulle tilsvare ca en krone og 25 øre, slå den Shell og Statoil!

Skoledagen startet med nettverkstrøbbel, svitsjen var helt død.. Etter litt tradisjonell feilsøking, oppdaget vi, for meg, den litt uvanlige dødsårsaken til svitsjen. En rotte hadde vært og gnagget over strømkabelen. I lunsj pausen fikk jeg oppleve en litt annerledes form for snoping. Jeg husker med nostalgi tilbake til når vi kjøpte cola og hvetestang på Bella (alle som har gått på sulaungdomskole vet hva jeg snakker om). Vel her kjøper dem ikke godteri, her henter dem det.. 15 meter opp i et palmetre for å være nøyaktig.. Var et veldig imponerende syn, når gutten uten noen hjelpemidler nærmest sprang opp stammen.. Noen minutter senere, låg det kokosnøtter strødd på bakken nedenfor han. Barna lurte på om ikke jeg ville prøve meg, men frykten for høyder gjorde det veldig lett for meg å takke nei til det tilbudet.. Å skrelle en kokosnøtt ser lekende lett ut når dem som har gjort det noen tusen gang før gjør det.. Men det er bare en illusjon, fant jeg ut når jeg skulle prøve meg på denne kunsten. Men belønningen for å klare det var søt den, helt fersk kokos er ikke så dumt i varmen..

Noe som aldri vil være lett, er å prøve å forklare barn dette med døden. Jeg fikk denne utfordingen i dag. Barna hadde funnet en liten katteunge utenfor barnehjemmet som dem tok til seg, matet og lekte med. En av mine små beundrerinner skulle springe å hente denne katten for å vise den til meg, i det hun sprang ned trappen, mistet hun katteungen så den falt på hodet og brakk nakken.. Det var et ganske så brutalt syn. De andre barna ville kaste den i søpla, men jeg tok med meg katten og jenta til hagen. Der gravde jeg en grav til den og vi dekorerte den med blomster. Etter å ha grått litt på skulderen min og fått trøst via tegnespråk og dem små orda engelsk hun kan.. Så lekte vi og gråt ble snudd til latter, er utrolig hvordan barnesinnet fungerer…

05.05.08

I dagtidlig var det med ekstra spenning jeg bladde gjennom avisen til frokosten på stamplassen vår. Men cambodian daily skuffet stort, det stod ikke et ord om dramaet som utspandt seg nedenfor leiligheten vår i går. Forklaringen på dette skulle komme senere på dagen. På barnehjemmet er det en veldig trykket stemning. Jeg har merket veldig stor forskjell på barna fra før dem fikk den knusende beskjeden om at NFC vil slutte å eksistere som det gjør i dag. Det er veldig lett å forstå dem, veldig vanskelig å forstå KKV som er den nye organisasjonen som kommer med disse bestemelsene.

I dag brukte vi timen til å vise barna hvordan man setter opp budsjett. Dette for å prøve å forberede dem på tiden etter barnehjemmet, tenke på hva ting koster, i forhold til hvor mye man vil tjene osv.. Litt absurd situasjon å vite at det er ikke noe mer enn dette jeg kan gjøre for dem, det føles så alt for lite.. Strømmen gikk etter lunsj i dag, det er litt rart, men jeg har allerede blitt vant med det uvanlige her nede. Så ettermiddagsundervisningen utgikk naturlig nok. En sjel som ikke er påvirket av alt som foregår på barnehjemmet er “vakt” hunden. Dem kaller den ihvertfall vakthunden.. Det er ihvertfall den mest avslappede vakthunden jeg har møtt i hele mitt liv. Jeg har ennå ikke hørt den bjeffe til noen. 90% av tiden ligger den å sover, bare avbrudt av noen faste runder rundt gården.. Er veldig fascinerende, han går alltid den samme ruten, jeg vil tro jobben han gjør er ganske lik den gjennomsnitlige nattvakten på ikealageret..

Jeg og Chris kom en dag inn på emnet matlaging, og jeg var dum nok til å si at jeg lager litt mat engang i blandt.. Så i dag skal jeg stå for middagen. På menyen valgte jeg kurrygryte og thaisuppe. Bare for å legge til litt krydder i utfordringen så inviterte chris bort to khmer venner.. Jeg hadde ikke mer en startet med kokkeleringen før naboene kom bort, og antall middagsgjester økte til seks… Ikke noe press på mine kokekunster, nei da.. Jeg valgte å demonstrere for chris og naboene, hva man ikke skal gjøre når man har kuttet opp chilli. Klø seg i øyet.. Det var kanskje ikke helt planlagt, men alle fikk seg en god latter, bortsett fra meg da.. Jeg har tidligere klaget litt på hvordan khmerfolket forholder seg til tid og avtaler.. I dag ble et nytt vers skrevet i den klagesangen.. På sunnmøre har vi den sunnmørskehalvtimen, som vi bruker når vi er for sent ute.. Her nede kjører dem på med en god time, dem skulle komme halv åtte, og dukket ikke opp før klokken begynte å nærme seg ni.. Når det gjelder selve middagen, så tror jeg det ikke gikk så ille.. Jeg fikk høre at det var godt, og har ikke mottatt noen drapstrusler i etterkant pga matforgifting..

Etter middagen kom datteren til husverten opp. Hun er den som snakker best engelsk av dem, hun hadde nytt om dramaet som utspandt seg utenfor balkongen vår i går.. Det handlet ikke om kort i det hele tatt.. Det er en dame som eier bygget over gaten, hun leier ut lokaler til en resturant og har noen leiligheter der. Så hun tjener en del penger tydligvis, men hun stoler ikke på banken så hun har alle pengene sine hjemme, eller hadde.. For sønnen har drevet å små “lånt” fra morens kakeboks. Men en dag, hadde to kompiser av han blitt med hjem, og dem hadde tømt kakeboksen. Pengene hadde dem spilt bort, og nå forsøkte sønnen å få tilbake pengene.. Moren hadde sett dem krangle og ringt til “security police” (det er ikke politiet men en slags vektertjeneste som rikfolk bruker her nede, da politiet ikke bruker tiden på annet enn å lure dollars ut av barangs). Så den smålubne gubben med pistol som vi så i går, var altså “security police” og gutten som ble tvunget med var sønnen til moren. Under skuddvekslingen som oppstod mellom disse to guttene og security pollice, så er det sønnen hennes som blir truffet i hodet av security police mannen.. Ikke akkurat en solskinnshistorie… Vi spurte hvorfor det ikke stod noe om dette i cambodian daily, grunnen var veldig enkel sa hun. Cambodian daily er jo for turister, packpakkere og andre utlendinger, så den er strengt sensurert når det gjelder slike “episoder” i kambodsja. Når jeg tenker meg om, så er det påfallende mye nyheter om alt som er ille i verden ellers, men innenriksdelen inneholder kun solskinnshistorier.. Litt skremmende at man opplever sensur, uten å merke det…