Ut paa tur Weblog

13.05.08

Hva er den optimale starten på dagen? Det er ikke godt å si, siden det er veldig individuelt.. Men for min del tror jeg å ligge i en hengekøye mens solen står opp over havet og farger himmelen ganske så nært opptil det optimale. Det er utrolig hvordan tiden går når man bare ligger i skyggen å leser en god bok, så det ble gjort lite annet “fornuftig” i dag.. Chris foreslo at vi skulle dra til Snake Pit for å spise lunsj. Jeg har mine misstanker om at dekkhistorien min for å dra fra Star Bungalows ikke var helt vanntett. Snake Pit er en restaurant/reptilpark hvor man kan få seg noe kaldt å drikke eller noe å bite i.. Det som skiller ut Snake Pit fra andre restauranter er at den er fylt med slanger. Man har slanger i bur, eller man kan sitte ved et bord laget av pleksiglass, hvor det kryper en slange inni mens man spiser. Dessverre fikk vi ikke tid til å stikke dit, men flygebladet som vi fikk utlevert, var i grunn nok for min del..

Sihanoukville var rett og slett en idyllisk opplevelse, men turen hjem var alt annet enn idyllisk.. Vi bestilte bussbilletter tilbake med samme selskap siden dem leverte på vei ned, bortsett fra underholdningen. Vi regnet med underholdningen ikke kunne bli noe verre enn på vei ned, men så feil er det mulig å ta… Fire timer med asiatisk karaoke show, og med skjebnens ironi smilende mot oss, så bestod halve bussen av japanske turister. Japanere er ikke beskjedne når det gjelder karaoke.. Pussig nok så virket de fire timene opp igjen mye lengre enn de fire ned.. Dette tok offisielt over tronen som den verste karaoke opplevelsen jeg har hatt. Den gikk forbi kick off turen med Start til Holmsbu, hvor vi tok karaoke taxi tilbake til Oslo.

Sliten i hodet å kropp, bestemte vi oss for å ta tuk tuk fra riverside(hvor bussen stoppet) tilbake til leiligheten. Det er i grunn gå avstand til leiligheten, men vi følte oss berettiget til å være litt late etter den bussturen der.. Som normalt måtte vi prute litt på pris, men fikk turen til en dollar, som i grunn er for mye men vi orket ikke prute noe mer. Etter en fire minutters kjøretur var vi fremme, vi gav sjåføren en dollar, og med det startet sirkuset. Han ville ha tre dollars, noe som var helt latterlig, så vi bare sa takk men nei takk og gikk inn. Han slo seg ned utenfor leiligheten vår og ropte å laget spetakkel i nesten en halvtime før han ble lei og dro sin vei. Vi vurderte å stikke ned å gi han en dollar til for å bli kvitt han, men vi turte ikke da det virket som han led av kugalskap eller noe annet skummelt..

12.05.08

Starten på denne dagen foreløp seg som de foregående dagene, med vannaktiviteter kun avbrutt av sløving i skyggen.. En liten rutine man lett kan venne seg til å leve med merket jeg ganske fort.. I en av våre pauser i skyggen, viste paret fra Australia oss noen instrumenter dem hadde kjøpt. Det var runde boller av messing, og en tykk pinne.. Måten man spilte på disse var at man kakket på bollen med pinnen, og førte pinnen rundt kanten. Samme prinsippet som når man tar litt vann på fingeren og drar det rundt kanten på et vinglass.. Etter litt spilling kom eieren av bungalowene bort å lurte på om vi ikke kunne legge fra oss instrumentene. Det var ikke på grunn av at han mislikte musikk sa han, men fordi han fryktet denne lyden og vibrasjonen kunne lokke til seg kobraslanger… Han hadde tatt livet av en svær kobraslange dagen før vi kom dit, en opplysning jeg strengt talt ikke hadde treng å få servert i fanget.. Jeg foreslo for Chris at det kanskje var best å stikke inn til Serendipity Beach, slik at det ble lettere for oss å få tatt bussen tilbake til Phnom Phen. Jeg tenkte da selvfølgelig på det som var mest praktisk, slangehistorien hadde ingen innvirkning på meg nei..

På vei over til Serendipity Beach gikk vi forbi noen khmerfolk som badet. Jeg har lest i en bok før jeg kom hit at man helst skal ha på t-shorte eller noe lignende når man ikke er på stranden. Dette er fordi khmer folket har et annet forhold til det å vise hud. Dette fikk jeg da bekreftet da vi så familier fult påkledd ute i bølgene. Det er jo veldig praktisk når jeg tenker meg om, med hele familien samlet til felles aktivitet også tar man kledsvasken i samme slengen.

Vi hadde fått anbefalt en bungalowplass av noen andre frivillige fra NFC som hadde vært her uken før oss. Sailors klubb ble vårt hjem for natten, om noen har tenkt seg dit så anbefaler jeg bungalow nr 7. Den er helt på toppen, man går opp en smal trapp med planter og trær rundt seg. Når man kommer opp så har man en svær balkong, med en helt utrolig utsikt.. Pent møblert med hengekøyer, stoler og bord.. Jeg har nå fått meg et nytt favorittmøbel, hengekøyen….

11.05.08

I natt kom det en real storm inn fra det store havgapet, det var som en skikkelig sunnmørsk høststorm.. Jeg følte meg som den minste grisen i historien om de tre små grisene, der jeg låg å hørte vinden rev og slet i Bungalowen min. Heldigvis stod bungalowen over natten og det var ingen ulv på utsiden..

Eieren av bungalowene spurte oss om vi ville være med å spleise på sjømat til BBQ på kvelden. Vi ble noen få dollars fattigere når vår man satte seg på motorsykkelen sin og humpet avsted på traktorstien av en vei i retning markedet. Vi så frem til BBQ aften etter en slitsom dag med leking i bølgene og sløving i skyggen av et palmetre med en god bok.. Livet kan være så hardt noen ganger…

Det var kun vi, paret fra Australia, og to par fra England som hadde Star Bungalow som sitt lille fristed fra alt som heter stress og mas.. BBQ kvelden ble en stor suksess, vi ble servert Kongereker, hummer, krabbe og fisk, det ene smakte bedre enn det andre.. Jeg føler maten smakte ekstra godt på grunn av omgivelsene vi hadde dette matgildet i… Kritt hvit sandstrand, palmesus, duften av sjømat på grillen og med en solnedgang som bakteppe, en bedre plass å ha en BBQ kveld har jeg vanskelig for å forestille meg… Uten noen tv eller radio, så stod vi for underholdningen selv.. Jeg fikk en liten leirskole følelse når vi satt rundt bålet på stranden, noen spilte kort og terningspill, noen tok frem gitaren mens flere stemte i en sang.. Jeg holdt meg til lytterrollen, jeg følte stemningen var for god til at jeg ville ta rollen som trubadurix…

10.05.08

Sihanoukville er oppkalt etter en konge har jeg hørt. Han må være litt av en konge siden han har fått navnet sitt på et lite stykke paradis som dette er.. Sihanoukville ligger 4 små timer sørvest for Phnom Phen. Vi tok bussen ned da det er en billig og grei måte å komme seg ned på. Jeg var litt skeptisk før vi startet med tanke på veien, men det skulle vise seg å være en ubegrunnet frykt.. Veiene var breie og fine, men folkene og dyrene på dem er like gærne. Men jeg føler meg litt mindre utsatt i en buss enn på en motorsykkel. Bussen var ren og pen, med nummererte seter, et lite måltid, en flaske vann og en fly ehm, bussvertinne.. Eneste jeg har å utsette på er underholdningen, først fikk vi servert en eller annen asiatisk dramafilm, før dem slo på stortrommen og viste Rambo4, dubbet versjon til khmer..

Vi havnet på en av dem mest kommerse strendene, Serendipity Beach, som er fylt med barer og restauranter. Vi bestemte oss for å ta en liten tur ned til Occheutateal Beach, som er den rake motsetningen av Serendipity Beach. Det ble en god times vandring i solsteken, ved stranden og gjennom litt skog før vi fikk belønningen for strevet. Et lite stykke paradis for dem som bare vil slappe av og koble helt ut. Her er det ingen travle tuk tuk folk, eller masse selgere, da man ikke kan komme seg til denne delen ved noe annet en motorsykkel eller til fots.. Vi fant noen flotte bungalower som passet perfekt til vårt formål, den ultimate avslapningen.. Bungalowene hadde ikke innlagt vann eller strøm, men det var et lite aggregat dem fyrte opp om kvelden slik at vi hadde litt lys. Dette sviktet sånn hvert femte minutt, men det er vel bare en del av sjarmen. Jeg vet ikke hva det er med store bølger , men jeg føler meg som en liten unge når jeg får leke med dem.. Så det tilbrakt noen timer i det krystall blå havet..

På kvelden ble vi kjent med et vennepar fra Australia. Eller jeg og Chris er ennå ikke sikre på om det var et vennepar eller et par. Men to hyggelige damer var det i hvert fall, dem lærte oss et nytt terningspill som heter Trashbin. Det ligner veldig på yatzy og er fult mulig å bruke en kveld på å spille det i godt selskap..