Ut paa tur Weblog

07.06.08

Vang Vieng er en veldig liten by, den har litt over 25 000 innbyggere. Men det er også en vestlig innstilt ferieby. Stemningen i byen er veldig “lay back” på godt norsk. Et eksempel på det er at mesteparten av kafeene og restaurantene har for det meste bare liggegrupper hvor man har satt opp tv-er med amerikanske tv-serier som f.eks Friends, Simpson, Thats 70`s show, Filmer osv..

Hovedattraksjonen til Vang Vieng er kajakk og tubing i Nam Song elven, samt grotteturer i området rundt Vang Vieng. Så man har en del valg for hva man vil gjøre, om man vil være aktiv, eller om man ønsker å slappe av, kan man gjøre det rundt et bål om kvelden i en hengekøye på en av de mange restaurantene som dem har bygget langs elven. Det var en ting som slo meg i Vang Vieng, det er utrolig mye sommerfugler der, i alle tenkelige størrelser og fasonger. Så om man samler på sommerfugler er kanskje Vang Vieng plassen å besøke.

Om man er glad i søtsaker, har jeg et tips om noe man bare må prøve om man er i Laos. Sukkerrørsaft. De er overalt, små vogner med en maskin som presser saften ut av sukkerrørene. Det koster nesten ingenting, og dem lager det mens du står å venter, så får man den ferske saften servert i en liten plastikkpose fylt med is. Det er virkelig noe for å tilfredsstille søttannen..

06.06.08

I dag ble det en ny busstur, denne gangen nordover til Vang Vieng. Vi bestilte en “VIP” buss, til denne strekningen. Vi tenkte vi ville unne oss litt luksus etter Hanoi-Vientiane katastrofen.. Men VIP har visstnok en annen betydning i Laos enn i f. eks Norge. Det kan kanskje bety noe sånt som, turister som kaster bort penger på ordet VIP, i stedet for å ta en vanlig buss. Jeg skal ikke spekulere så mye på hva det betyr, men det vi fikk i hvert fall var ikke noe i nærheten av det jeg assosierer med ordet VIP hjemme. Vårt transport middel var da en gammel minivan, med opptil flere ruter som var sprukket, aircondition som ikke fungerte, ubehaglige seter og ikke minst, bilen hørtes ut som om den ville takke for seg i hvert øyeblikk med alle ulydene den laget. Men vi hadde i hvert fall eget sete, så jeg føler at jeg ikke kan klage så alt for mye.

Selv om selve kjøretøyet var av den heller tvilsomme sorten, så var det en flott tur. Laos er et veldig grønt og frodig land, vi fikk se utrolig mye vakker natur på veien opp. Vi passerte også mange små landsbygder på veien, med folket i veikanten, og husdyrene på veien. Jeg føler det er et lite under at sjåføren vår ikke traff noen av dyrene i det han suste igjennom landsbyene.. På vei til Vang Vieng ble vi kjent med en fra England, Daniel, så nå ble reisefølget økt til fire. Og jo flere man er sammen, jo lettere er det å få en god pris på rom. Så vi fant oss et fint gjestehus og fikk prutet ned prisen ganske så bra siden vi var fire.