Ut paa tur Weblog

01.06.08

Dessverre var det blitt overskyet i løpet av natten, så soloppgangen fikk vi ikke sett så mye til. Så da bar turen hjem gjennom vakre Halong Bay. Vi fikk en veldig bra middag når vi kom til Halong by, så vi var nå klar for de 4 timene tilbake til Hanoi med buss.

Etter å ha sjekket inn igjen på gjestehuset, gått en tur rundt byen og spist middag, dro vi for å møte noen av dem vi ble kjent med på båten. Vi møtte Max fra Canada der, han blir med meg og Harry til Laos. Er litt morsomt hvor fort kjent man blir med folk når man er ute på tur. Så nå er reisefølget kommet opp i tre.

29.05.08

Dette var nok den verste bussturen så lang i Vietnam. Jeg måtte ligge i midten i en alt for liten seng, med airconditionen som blåste full styrke rett på meg. Airconditionet kunne ikke skrues av, og teppe jeg hadde fått dekte ca en tredje del av kroppen min. Og for å gjøre bussturen komplett så valgte en heller overvektig herremann fra kina å holde oss våken med snorkingen sin. Jeg har aldri hørt noen snorke så høyt, det var bare avbrutt av noen grusomme kvelelyder. Det ble med andre ord ikke så veldig mye søvn på denne turen.

Hanoi er en stor og intens by. Vi kom til Hanoi rundt 05.30, og når vi kjørte forbi parkene var dem fylt med vietnamesere som gjorde unna morgengymnastikken sin. Vi fant oss et rom til 10 dollars som var med aircondition, det var fint til den prisen og vi takket ja. Dem skulle rengjøre rommet, så vi benyttet sjansen til å spise noe mat å se byen våkne. Er ganske kult å gå gjennom en gate å se den bli forvandlet fra en tom gate til et travelt marked som selger alt man kan tenke seg. Etter frokosten gikk vi tilbake til gjestehuset for å sjekke inn, vi ble da tatt til et annet dårligere rom uten aircondition. Når vi sa vi ville ha det andre rommet, sa fyren at vi bare kunne gå til en annen plass siden han ikke ville leie det ut for så billig som 10 dollar. En dårlig start på oppholdet i Hanoi. Men vi fant oss et annet like bra gjestehus med rom til samme pris så det ordnet seg til slutt.

Vi bor i gamle byen i Hanoi, det er en utrolig intens opplevelse. Gatene der er utrolig smale, og man har en million motos, biler og mennesker som skal dele på alt for liten plass. Fortauene er overfylt med motos, selgere og alt annet rart så man ender opp med å måtte gå i gaten. Så da blir det slalåmaktivitet i gatene, mellom motos, biler og gamle damer med disse klassiske bærestengene som vil selge deg et eller annet. Man må ha med seg hodet og øynene når man går i disse gatene, om man ikke vil tråkke i salaten bokstavelig talt. Overalt selger dem et eller annet på gaten, så jeg holdt nesten på å tråkke opp i en balje med krabber i et uoppmerksomt øyeblikk.